322 840
redigeringer
→Nasjonal Samling
(Ny side: '''Halldis Neegård Østbye''' (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste...) |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
==Nasjonal Samling== | ==Nasjonal Samling== | ||
{{thumb|Prinsens gate 7 i Oslo.JPG|Halldis Neegård Østbye leda NS' propagandakontor, som hadde kontorer i Prinsens gate 7.|Chris Nyborg|2013}} | |||
Halldis Neegård Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, partiets grunnleggelsesår. Hun var et av de første kvinnelige medlemmene. Allerede fra starten av ble hun kjent for sine raseteorier og en voldsom antisemittisme. Hun jobba også for å styrke Quislings posisjon, blant annet ved å be [[Sigrun Nansen]] om å skrive et innlegg etter mannen [[Frithjof Nansen]]s død, der hun fortalte hvor mye Quisling betydde for nasjonalhelten Nansen. Selv hadde Halldis Neegård Østbye falt for Quislings talegaver i april 1932, da den daværende forsvarsministeren fra [[Bondepartiet]] tok sitt voldsomme oppgjør med [[Arbeiderpartiet]] fra [[Stortinget]]]s talerstol. Hun hadde tidligere vært på et møte der en av [[mellomkrigstida]]s andre store talere, [[Martin Tranmæl]], opptrådte. Men hans revolusjonære glød smitta ikke over på henne, det ble Quisling som ble hennes ledestjerne. | Halldis Neegård Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, partiets grunnleggelsesår. Hun var et av de første kvinnelige medlemmene. Allerede fra starten av ble hun kjent for sine raseteorier og en voldsom antisemittisme. Hun jobba også for å styrke Quislings posisjon, blant annet ved å be [[Sigrun Nansen]] om å skrive et innlegg etter mannen [[Frithjof Nansen]]s død, der hun fortalte hvor mye Quisling betydde for nasjonalhelten Nansen. Selv hadde Halldis Neegård Østbye falt for Quislings talegaver i april 1932, da den daværende forsvarsministeren fra [[Bondepartiet]] tok sitt voldsomme oppgjør med [[Arbeiderpartiet]] fra [[Stortinget]]]s talerstol. Hun hadde tidligere vært på et møte der en av [[mellomkrigstida]]s andre store talere, [[Martin Tranmæl]], opptrådte. Men hans revolusjonære glød smitta ikke over på henne, det ble Quisling som ble hennes ledestjerne. | ||