Halldis Neegård Østbye: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Bokomslag Jødeproblemet og dets løsning.jpg|Boka ''Jødeproblemet og dets løsning'' ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.}}

'''[[Halldis Neegård Østbye]]''' (født [[23. mai]] [[1896]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], død [[19. oktober]] [[1983]] i [[Asker kommune|Asker]]) regnes som en av de fremste ideologene i [[Nasjonal Samling]]. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets [[antisemittisme|antisemittiske]] politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om [[Splitkein]]-fabrikken gjennom sin mann [[Peter Schou Østbye]], og var første leder i [[Damenes Skiklubb]] som ble stifta i 1931.

Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i [[Son]]). Han var landhandler på [[Nordre Negard (Stor-Elvdal)|Nordre Negard]], og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard. Halldis var nummer sju i en søskenflokk på elleve. Hun viste gode evner som skribent og idrettsjente. Flere innlegg hun skrev ble publisert i [[Den Norske Turistforening]]s årbok.  

I jula 1908 ble det ellevte barnet i flokken født, og for Halldis ble dette en traumatisk opplevelse. Jordmora kom ut fra rommet hvor mora lå og la en bylt i fanget på den tolv år gamle jenta, uten å si noe. Halldis merka at barnet var helt stille, og da hun la hodet inntil ungen skjønte hun at barnet var dødt. Denne dødfødselen ser ut til å ha påvirka flere enn Halldis, for familien gikk i oppløsning i tida om fulgte. Mora forlot ektemannen, og flytta til Kristiania. De fleste av søsknene ble spredd; broren Øystein dro til Amerika og ga aldri siden lyd fra seg. Halldis ble sendt til ei tante i [[Ålesund]].  

Tanta var sterkt religiøs, og sende Halldis på en kristelig privatskole og søndagsskole. Halldis lot seg ikke påvirke av dette, og kristentro ble aldri noe for henne. Etter et par år i Åsesund opplevde hun igjen at familien gikk i oppløsning. Onkelen var ikke like from som tanta, og hans alkoholproblemer førte til at han mista forretningen sin. Halldis ble derfor sendt til bestemoren i Kristiania. Der traff hun igjen mora og fire av søsknene. I [[folketellinga 1910]] finner vi henne sammen med mora og fire søsken i [[Krafts gate (Oslo)|Krafts gate]] 1 i Kristiania. Mora var da kontordame, og er ført som gift selv om ekteskapet egentlig tok slutt et par år tidligere.