Hallevägen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Opprettet ny side)
 
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Visuell redigering: Byttet Utilsiktet nowiki-tagg
Linje 1: Linje 1:
Hallevägen er en Historisk vandrerute som går fra Ed i Sverige til Fredriksten festning i Halden. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. Tistedalen Friluftslag har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute.
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-116.jpg|Fredriksten festning omkring 1868. Fra ''Nordiske taflor''.}}
'''[[Hallevägen]]''' er en [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]] som går fra Ed i [[Sverige]] til [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. [[Tistedalen Friluftslag]] har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute.


Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.
Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.
 
</onlyinclude>
=== '''Historie''' ===
=='''Historie'''==
Det er flere gamle handelsruter som går til Halden. Hallevägen er en av de mindre kjente stiene. Den ble benyttet av folk fra bygdene på vestsiden av Stora Le i Dalsland. Folk fra Bomarken, Rävmarken og Knipan dro denne 4 mil lange veien til Halden for å kjøpe og selge sine varer. De hadde med seg jordbruksprodukter som korn, kjøtt og flesk og kjøpte gjerne tobakk, sild, salt og kolonialvarer med seg hjem igjen. En bytur tok ofte flere dager. Det var vanlig at man fikk overnatte hos kjøpmennene i Halden. Denne trafikken var spesielt stor i unionstiden fra 1814 til 1905.  
Det er flere gamle handelsruter som går til Halden. Hallevägen er en av de mindre kjente stiene. Den ble benyttet av folk fra bygdene på vestsiden av Stora Le i Dalsland. Folk fra Bomarken, Rävmarken og Knipan dro denne 4 mil lange veien til Halden for å kjøpe og selge sine varer. De hadde med seg jordbruksprodukter som korn, kjøtt og flesk og kjøpte gjerne tobakk, sild, salt og kolonialvarer med seg hjem igjen. En bytur tok ofte flere dager. Det var vanlig at man fikk overnatte hos kjøpmennene i Halden. Denne trafikken var spesielt stor i unionstiden fra 1814 til 1905.  


Mange søkte også arbeid ved sagbrukene ved byen. Produksjon og eksport av tømmer og trelast førte til at Halden hadde en stor havn, og det ble drevet omfattende handel med omverdenen.  Utover på 1800-tallet ble det etablert Bomullspinneri, jernverk og annen industri langs Tista, og dette bidro også til stor tilstrømming fra Sverige. I en periode hadde Halden 30 % svenske innbyggere.
Mange søkte også arbeid ved sagbrukene ved byen. Produksjon og eksport av tømmer og trelast førte til at Halden hadde en stor havn, og det ble drevet omfattende handel med omverdenen.  Utover på 1800-tallet ble det etablert bomullspinneri, jernverk og annen industri langs [[Tista]], og dette bidro også til stor tilstrømming fra Sverige. I en periode hadde Halden 30 % svenske innbyggere.


Denne stien følger den gamle handelsveien. Noen strekninger er endret for å ivareta hensyn til grunneiere og beboere langs ruta. Det gjelder spesielt starten i Sverige og gjennom Tistedal. Når ruta er lagt mest mulig utenom vei er hensikten å gi dagens vandrere en god naturopplevelse.  
Denne stien følger den gamle handelsveien. Noen strekninger er endret for å ivareta hensyn til grunneiere og beboere langs ruta. Det gjelder spesielt starten i Sverige og gjennom Tistedal. Når ruta er lagt mest mulig utenom vei er hensikten å gi dagens vandrere en god naturopplevelse.  


=== '''Beskrivelse av turen''' ===
=='''Beskrivelse av turen'''==
Ruta går fra Rävmarken i Sverige, med start ved forsamlingshuset Rävlyckan. Her er det bussforbindelse med jernbanestasjonen på Ed. De første 3 km går på ny sti inn til Råbocken, som er hovedentré til nasjonalparken Tresticklan.  Etter totalt 8 km nås TFLs hytte Budalsvika (DNT-hytte, ubetjent), som ligger 10 m fra svenskegrensen. Turen videre går i lett kupert terreng gjennom Lundsneset naturreservat, og videre på skogsbilvei og sti til Ertekroken, ubetjent DNT-hytte.
{{Thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri (1813-1971)|Hans P. Hosar|2012}}
Ruta går fra Rävmarken i Sverige, med start ved forsamlingshuset Rävlyckan. Her er det bussforbindelse med jernbanestasjonen på Ed. De første 3 km går på ny sti inn til Råbocken, som er hovedentré til nasjonalparken Tresticklan.  Etter totalt 8 km nås TFLs hytte [[Budalsvika (DNT-hytte)|Budalsvika]] (DNT-hytte, ubetjent), som ligger 10 m fra svenskegrensen. Turen videre går i lett kupert terreng gjennom [[Lundsneset naturreservat]], og videre på skogsbilvei og sti til [[Ertekroken (DNT-hytte)|Ertekroken]], ubetjent DNT-hytte.


Fra Ertekroken går ruta på etablert sti/lysløype 3 km før den ledes inn på vei 3 km gjennom Tistedal sentrum. Gjennom Tistedalen er traseen merket i gatene. Deretter går ruta gjennom et skogholt før man kommer til Fredriksten festning. Carl den XII dødssted passeres før man kommer inn på hovedfestningen. På turen ned mot Halden er det et flott utsyn over byen
Fra Ertekroken går ruta på etablert sti/lysløype 3 km før den ledes inn på vei 3 km gjennom [[Tistedalen|Tistedal]] sentrum. Gjennom Tistedalen er traseen merket i gatene. Deretter går ruta gjennom et skogholt før man kommer til Fredriksten festning. [[Karl XII av Sverige|Carl den XII]]<nowiki/>s dødssted passeres før man kommer inn på hovedfestningen. På turen ned mot Halden er det et flott utsyn over byen


Ruta kan selvfølgelig også følges i motsatt retning. En vandring fra byen, opp gjennom festningen og inn til Sverige gir en like fin opplevelse. For fullstendig turbeskrivelse se lenke til Ut.no i lenkeoversikten.   
Ruta kan selvfølgelig også følges i motsatt retning. En vandring fra byen, opp gjennom festningen og inn til Sverige gir en like fin opplevelse. For fullstendig turbeskrivelse se lenke til Ut.no i lenkeoversikten.   


=== '''Litteratur''' ===
=='''Litteratur'''==


* ·      ”Gammal svensk-norsk färdväg”; Algot Gustafsson: Dalsländsk hembygd 1955. I s. 44-47.  
*”Gammal svensk-norsk färdväg”; Algot Gustafsson: Dalsländsk hembygd 1955. I s. 44-47.
* ·       ”Haldenfärder och Kristianiaresor”; Tage Heimer:_ Hembygden. Dalsland 1954.
*”Haldenfärder och Kristianiaresor”; Tage Heimer:_ Hembygden. Dalsland 1954.
* ·       ”Fredrikshalds handel på Sverige: Hembygden. Dalsland 1964: s. 61-71.
*”Fredrikshalds handel på Sverige: Hembygden. Dalsland 1964: s. 61-71.
* ·       ”Tresticklan, ett naturområde; Karl-Erik Andersson: Hembygden. Dalsland 1993: s. 98-108.
*”Tresticklan, ett naturområde; Karl-Erik Andersson: Hembygden. Dalsland 1993: s. 98-108.
* ·      ”Till Hallen” med kjøtt og flesk; Sven G. Eliassen: Gränsmöten ((1999): 137-154.
*”Till Hallen” med kjøtt og flesk; Sven G. Eliassen: Gränsmöten ((1999): 137-154.
* ·      «Fredrikshald i 250 Aar»; Olaf Forstrøm (1915).
*«Fredrikshald i 250 Aar»; Olaf Forstrøm (1915).
* ·      «Id Herred»; Harald Bakke (1915)
*«Id Herred»; Harald Bakke (1915)
* ·       «Flyktninger over grensen»; Arvid Johanson: Gränsmöten (1999): s 231-243.
*«Flyktninger over grensen»; Arvid Johanson: Gränsmöten (1999): s 231-243.
* ·       ”Grenseland i ufredsår”; Arvid Johanson (1985).
*”Grenseland i ufredsår”; Arvid Johanson (1985).
* ·      ”Fjella i Østfold, bind 3 (Ankerfjella, Ertemarka. Prestebakkefjella. Ør. Kornsjø. Boksjøene); Svein Syversen (2017).
*”Fjella i Østfold, bind 3 (Ankerfjella, Ertemarka. Prestebakkefjella. Ør. Kornsjø. Boksjøene); Svein Syversen (2017).
[[Kategori:Historiske vandreruter]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Fredriksten festning]]
[[Kategori:Sverige]]
{{bm}}