lokalhistoriewiki.no

Hallevägen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Hallevägen (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. mai 2023 kl. 11:07

3 826 byte lagt til ,  5. mai 2023
Lagt til kulturminnetabell, diverse mindre tekstendringer
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Visuell redigering: Byttet Utilsiktet nowiki-tagg
(Lagt til kulturminnetabell, diverse mindre tekstendringer)
Linje 4: Linje 4:
Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.
Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.
</onlyinclude>
</onlyinclude>
=='''Historie'''==
=='''Historie'''==
Det er flere gamle handelsruter som går til Halden. Hallevägen er en av de mindre kjente stiene. Den ble benyttet av folk fra bygdene på vestsiden av Stora Le i Dalsland. Folk fra Bomarken, Rävmarken og Knipan dro denne 4 mil lange veien til Halden for å kjøpe og selge sine varer. De hadde med seg jordbruksprodukter som korn, kjøtt og flesk og kjøpte gjerne tobakk, sild, salt og kolonialvarer med seg hjem igjen. En bytur tok ofte flere dager. Det var vanlig at man fikk overnatte hos kjøpmennene i Halden. Denne trafikken var spesielt stor i unionstiden fra 1814 til 1905.  
Det er flere gamle handelsruter fra de svenske bygene til til Halden. Hallevägen er en av de mindre kjente stiene. Den ble benyttet av folk fra bygdene på vestsiden av Stora Le i Dalsland. Folk fra Bomarken, Rävmarken og Knipan dro denne 4 mil lange veien til Halden for å kjøpe og selge sine varer. De hadde med seg jordbruksprodukter som korn, kjøtt og flesk og kjøpte gjerne tobakk, sild, salt og kolonialvarer med seg hjem igjen. En bytur tok ofte flere dager. Det var vanlig at man fikk overnatte hos kjøpmennene i Halden. Denne trafikken var spesielt stor i unionstiden fra 1814 til 1905.  


Mange søkte også arbeid ved sagbrukene ved byen. Produksjon og eksport av tømmer og trelast førte til at Halden hadde en stor havn, og det ble drevet omfattende handel med omverdenen.  Utover på 1800-tallet ble det etablert bomullspinneri, jernverk og annen industri langs [[Tista]], og dette bidro også til stor tilstrømming fra Sverige. I en periode hadde Halden 30 % svenske innbyggere.
Mange søkte også arbeid ved sagbrukene ved byen. Produksjon og eksport av tømmer og trelast førte til at Halden hadde en stor havn, og det ble drevet omfattende handel med omverdenen.  Utover på 1800-tallet ble det etablert bomullspinneri, jernverk og annen industri langs [[Tista]], og dette bidro også til stor tilstrømming fra Sverige. I en periode hadde Halden 30 % svenske innbyggere.
Linje 18: Linje 19:


Ruta kan selvfølgelig også følges i motsatt retning. En vandring fra byen, opp gjennom festningen og inn til Sverige gir en like fin opplevelse. For fullstendig turbeskrivelse se lenke til Ut.no i lenkeoversikten.   
Ruta kan selvfølgelig også følges i motsatt retning. En vandring fra byen, opp gjennom festningen og inn til Sverige gir en like fin opplevelse. For fullstendig turbeskrivelse se lenke til Ut.no i lenkeoversikten.   
== '''Kulturminner og severdigheter''' ==
På Lundsneset er det en god del arkeologiske kulturminner etter jakt og fangst. Langs hele ruta er det krigsminner fra den store nordiske krig og andre verdenskrig, og rester etter boplasser. Det er også flere steder synlige fysiske spor av den historiske ferdselsåren Hallevägen. I Tistedalen og nærmere Halden møter man kulturlandskap og industrimiljøer, før man ender opp på historiske Fredriksten festning med sin spennende historie.
Et utvalg kulturminner med lenke til mer informasjon i [[Kulturminnesøk]] og andre kilder:
{| class="wikitable"
|+
!Kulturminne
!
!Les mer
|-
|Rävlyckan
|Samlingssted de siste seks månedene av andre verdenskrig for Milorg-gruppe fra Haldenområdet.
|
|-
|Budalsvika
|Rester etter gammel husmannsplass, flyktningrute 1940-45, tømmerfløtingshistorie
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.05129891361582,11.73265814781189,59.04936772629572,11.736450791358948&zoom=18&id=3fdb1576-5811-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Tomt-Elias hule og Matisens bord
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.04521254672912,11.723517179489136,59.043281017312125,11.727309823036194&zoom=18&id=4780e44d-5508-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Nordbakke skanse 1643-45
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=nordbakke%20skanse&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.06048987730702,11.572626829147339,59.058768827551326,11.576419472694397&zoom=18&id=550fe43b-3c33-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Jettegryter i skogen i Ertemarka
|
|[https://www.geocaching.com/geocache/GC4WD79_jettegrytene-i-ertemarka?guid=45a5991d-062a-4f09-991d-417bc25fcebd Geocaching.com]
|-
|Store Bjørnstad, Tistedal
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=store%20bj%C3%B8rnstad&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.12645076382682,11.45822525024414,59.124523802367264,11.462017893791199&zoom=18&id=b6a73ba4-65ed-11eb-9df2-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Haldenkanalen
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.886180984146236,10.59906005859375,58.907482607493236,12.5408935546875&zoom=9&id=4ee34363-54ea-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Tistedalen
|1800-talls industri langs fossen
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.886180984146236,10.59906005859375,58.907482607493236,12.5408935546875&zoom=9&id=4ee34363-54ea-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Karl XIIs hus
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=tistedale&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.12869435664144,11.441015955879152,59.126767521392246,11.44480859942621&zoom=18&id=ece552d4-65ed-11eb-9df2-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Harekas
|Bygdeborg
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=harekas&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.12268207647036,11.422621607780457,59.120754903014856,11.426414251327515&zoom=18&id=cf753a82-c231-11eb-a3a5-005056bf50a4 Kulturminnesøk]
|-
|
|
|
|}


=='''Litteratur'''==
=='''Litteratur'''==
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1873383»