lokalhistoriewiki.no

Hallevägen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Hallevägen (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 12:14

3 833 byte lagt til ,  21 februar
formatering
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Visuell redigering: Byttet Utilsiktet nowiki-tagg
(formatering)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-116.jpg|Fredriksten festning omkring 1868. Fra ''Nordiske taflor''.}}
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-116.jpg|Fredriksten festning omkring 1868. Fra ''Nordiske taflor''.}}
'''[[Hallevägen]]''' er en [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]] som går fra Ed i [[Sverige]] til [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. [[Tistedalen Friluftslag]] har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute.
'''[[Hallevägen]]''' er en [[Historiske vandreruter|historisk vandrerute]] som går fra Ed i [[Sverige]] til [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. [[Tistedalen Friluftslag]] har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute.


Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.
Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.
</onlyinclude>
</onlyinclude>
=='''Historie'''==
 
Det er flere gamle handelsruter som går til Halden. Hallevägen er en av de mindre kjente stiene. Den ble benyttet av folk fra bygdene på vestsiden av Stora Le i Dalsland. Folk fra Bomarken, Rävmarken og Knipan dro denne 4 mil lange veien til Halden for å kjøpe og selge sine varer. De hadde med seg jordbruksprodukter som korn, kjøtt og flesk og kjøpte gjerne tobakk, sild, salt og kolonialvarer med seg hjem igjen. En bytur tok ofte flere dager. Det var vanlig at man fikk overnatte hos kjøpmennene i Halden. Denne trafikken var spesielt stor i unionstiden fra 1814 til 1905.  
==Historie==
Det er flere gamle handelsruter fra de svenske bygene til Halden. Hallevägen er en av de mindre kjente stiene. Den ble benyttet av folk fra bygdene på vestsiden av Stora Le i Dalsland. Folk fra Bomarken, Rävmarken og Knipan dro denne 4 mil lange veien til Halden for å kjøpe og selge sine varer. De hadde med seg jordbruksprodukter som korn, kjøtt og flesk og kjøpte gjerne tobakk, sild, salt og kolonialvarer med seg hjem igjen. En bytur tok ofte flere dager. Det var vanlig at man fikk overnatte hos kjøpmennene i Halden. Denne trafikken var spesielt stor i unionstiden fra 1814 til 1905.  


Mange søkte også arbeid ved sagbrukene ved byen. Produksjon og eksport av tømmer og trelast førte til at Halden hadde en stor havn, og det ble drevet omfattende handel med omverdenen.  Utover på 1800-tallet ble det etablert bomullspinneri, jernverk og annen industri langs [[Tista]], og dette bidro også til stor tilstrømming fra Sverige. I en periode hadde Halden 30 % svenske innbyggere.
Mange søkte også arbeid ved sagbrukene ved byen. Produksjon og eksport av tømmer og trelast førte til at Halden hadde en stor havn, og det ble drevet omfattende handel med omverdenen.  Utover på 1800-tallet ble det etablert bomullspinneri, jernverk og annen industri langs [[Tista]], og dette bidro også til stor tilstrømming fra Sverige. I en periode hadde Halden 30 % svenske innbyggere.
Linje 11: Linje 12:
Denne stien følger den gamle handelsveien. Noen strekninger er endret for å ivareta hensyn til grunneiere og beboere langs ruta. Det gjelder spesielt starten i Sverige og gjennom Tistedal. Når ruta er lagt mest mulig utenom vei er hensikten å gi dagens vandrere en god naturopplevelse.  
Denne stien følger den gamle handelsveien. Noen strekninger er endret for å ivareta hensyn til grunneiere og beboere langs ruta. Det gjelder spesielt starten i Sverige og gjennom Tistedal. Når ruta er lagt mest mulig utenom vei er hensikten å gi dagens vandrere en god naturopplevelse.  


=='''Beskrivelse av turen'''==
==Beskrivelse av turen==
{{Thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri (1813-1971)|Hans P. Hosar|2012}}
{{Thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri (1813-1971)|Hans P. Hosar|2012}}
Ruta går fra Rävmarken i Sverige, med start ved forsamlingshuset Rävlyckan. Her er det bussforbindelse med jernbanestasjonen på Ed. De første 3 km går på ny sti inn til Råbocken, som er hovedentré til nasjonalparken Tresticklan.  Etter totalt 8 km nås TFLs hytte [[Budalsvika (DNT-hytte)|Budalsvika]] (DNT-hytte, ubetjent), som ligger 10 m fra svenskegrensen. Turen videre går i lett kupert terreng gjennom [[Lundsneset naturreservat]], og videre på skogsbilvei og sti til [[Ertekroken (DNT-hytte)|Ertekroken]], ubetjent DNT-hytte.
Ruta går fra Rävmarken i Sverige, med start ved forsamlingshuset Rävlyckan. Her er det bussforbindelse med jernbanestasjonen på Ed. De første 3 km går på ny sti inn til Råbocken, som er hovedentré til nasjonalparken Tresticklan.  Etter totalt 8 km nås TFLs hytte [[Budalsvika (DNT-hytte)|Budalsvika]] (DNT-hytte, ubetjent), som ligger 10 m fra svenskegrensen. Turen videre går i lett kupert terreng gjennom [[Lundsneset naturreservat]], og videre på skogsbilvei og sti til [[Ertekroken (DNT-hytte)|Ertekroken]], ubetjent DNT-hytte.
Linje 19: Linje 20:
Ruta kan selvfølgelig også følges i motsatt retning. En vandring fra byen, opp gjennom festningen og inn til Sverige gir en like fin opplevelse. For fullstendig turbeskrivelse se lenke til Ut.no i lenkeoversikten.   
Ruta kan selvfølgelig også følges i motsatt retning. En vandring fra byen, opp gjennom festningen og inn til Sverige gir en like fin opplevelse. For fullstendig turbeskrivelse se lenke til Ut.no i lenkeoversikten.   


=='''Litteratur'''==
== Kulturminner og severdigheter ==
På Lundsneset er det en god del arkeologiske kulturminner etter jakt og fangst. Langs hele ruta er det krigsminner fra den store nordiske krig og andre verdenskrig, og rester etter boplasser. Det er også flere steder synlige fysiske spor av den historiske ferdselsåren Hallevägen. I Tistedalen og nærmere Halden møter man kulturlandskap og industrimiljøer, før man ender opp på historiske Fredriksten festning med sin spennende historie.
 
Et utvalg kulturminner med lenke til mer informasjon i [[Kulturminnesøk]] og andre kilder:
{| class="wikitable"
|+
!Kulturminne
!
!Les mer
|-
|Rävlyckan
|Samlingssted de siste seks månedene av andre verdenskrig for Milorg-gruppe fra Haldenområdet.
|
|-
|Budalsvika
|Rester etter gammel husmannsplass, flyktningrute 1940-45, tømmerfløtingshistorie
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.05129891361582,11.73265814781189,59.04936772629572,11.736450791358948&zoom=18&id=3fdb1576-5811-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Tomt-Elias hule og Matisens bord
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.04521254672912,11.723517179489136,59.043281017312125,11.727309823036194&zoom=18&id=4780e44d-5508-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Nordbakke skanse 1643-45
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=nordbakke%20skanse&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.06048987730702,11.572626829147339,59.058768827551326,11.576419472694397&zoom=18&id=550fe43b-3c33-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Jettegryter i skogen i Ertemarka
|
|[https://www.geocaching.com/geocache/GC4WD79_jettegrytene-i-ertemarka?guid=45a5991d-062a-4f09-991d-417bc25fcebd Geocaching.com]
|-
|Store Bjørnstad, Tistedal
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=store%20bj%C3%B8rnstad&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.12645076382682,11.45822525024414,59.124523802367264,11.462017893791199&zoom=18&id=b6a73ba4-65ed-11eb-9df2-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Haldenkanalen
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.886180984146236,10.59906005859375,58.907482607493236,12.5408935546875&zoom=9&id=4ee34363-54ea-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Tistedalen
|1800-talls industri langs fossen
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.886180984146236,10.59906005859375,58.907482607493236,12.5408935546875&zoom=9&id=4ee34363-54ea-11eb-818d-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Karl XIIs hus
|
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=tistedale&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.12869435664144,11.441015955879152,59.126767521392246,11.44480859942621&zoom=18&id=ece552d4-65ed-11eb-9df2-005056bf3d73 Kulturminnesøk]
|-
|Harekas
|Bygdeborg
|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=harekas&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.12268207647036,11.422621607780457,59.120754903014856,11.426414251327515&zoom=18&id=cf753a82-c231-11eb-a3a5-005056bf50a4 Kulturminnesøk]
|-
|
|
|
|}
 
==Litteratur==


*”Gammal svensk-norsk färdväg”; Algot Gustafsson: Dalsländsk hembygd 1955. I s. 44-47.
*”Gammal svensk-norsk färdväg”; Algot Gustafsson: Dalsländsk hembygd 1955. I s. 44-47.
Linje 35: Linje 91:
[[Kategori:Fredriksten festning]]
[[Kategori:Fredriksten festning]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
{{f2}}
{{historiske vandreruter}}
{{bm}}
{{bm}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1873053...2066319»