Hallingløkka: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: thumb|Hallingløkka (foto: Mette Martinsen)Løkka, som fikk navnet '''Hallingløkka''', ble kjøpt av Erling Halling i 1916. Huset ble bygget og familien Ha...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Hallingløkka1.jpg|thumb|Hallingløkka (foto: Mette Martinsen)]]Løkka | [[Bilde:Hallingløkka1.jpg|thumb|Hallingløkka (foto: Mette Martinsen)]]Løkka, ble kjøpt av Erling Halling i 1916. Huset ble bygget og familien Halling bodde her om sommeren. Far var feiermester Petter Severin Halling. Familien hadde 9 barn. Fra begynnelsen av 1920 tallet bodde de på løkka hele året. De hadde en ku og en gris. 11.februar 1929 brant huset ned. Stort sett alt familien eide gikk med i brannen. Familien flyttet deretter til Drammensveien. | ||
Under krigen var det poteter nesten over hele løkka, bortsett fra på tunet. Slekt og venner fikk hver sin åkerlapp. Om høsten ble det kjørt et stort hestelass med poteter til byen. Løkka ble holdt i hevd til midt på 50-tallet. I dag holdes løa i stand og løkka ryddes for kratt/skog. | Under krigen var det poteter nesten over hele løkka, bortsett fra på tunet. Slekt og venner fikk hver sin åkerlapp. Om høsten ble det kjørt et stort hestelass med poteter til byen. Løkka ble holdt i hevd til midt på 50-tallet. I dag holdes løa i stand og løkka ryddes for kratt/skog. | ||
Sideversjonen fra 21. nov. 2011 kl. 14:26
Løkka, ble kjøpt av Erling Halling i 1916. Huset ble bygget og familien Halling bodde her om sommeren. Far var feiermester Petter Severin Halling. Familien hadde 9 barn. Fra begynnelsen av 1920 tallet bodde de på løkka hele året. De hadde en ku og en gris. 11.februar 1929 brant huset ned. Stort sett alt familien eide gikk med i brannen. Familien flyttet deretter til Drammensveien.
Under krigen var det poteter nesten over hele løkka, bortsett fra på tunet. Slekt og venner fikk hver sin åkerlapp. Om høsten ble det kjørt et stort hestelass med poteter til byen. Løkka ble holdt i hevd til midt på 50-tallet. I dag holdes løa i stand og løkka ryddes for kratt/skog.
Kilde: Lågdalsmuseet