Hallvard Gråtopp
Hallvard Gråtopp (antatt født ca 1390 i Drangedal, antatt død 1438) var en norsk opprørsleder tidlig på 1400-tallet, og er kjent for at han ledet den såkalte Gråtopp-reisningen i 1438. Han er ikke nevnt senere, slik at det er antatt at han døde dette året.
Bakgrunn
Det er usikkert hvilken slekt han kom fra, faren kan ha vært sira Torer Ogmundsson, som trolig var prest i Sauherad i 1401, og moren kan ha vært Margrete Hallvardsdotter av Vrålstad-slekten på Vrålstad gård (Roaldstad) i bygda Tørdal i Drangedal. Etter tradisjonen var han gift med Tørris.
Professor i historie, Ludvig L. Daae identifiserte Hallvard Gråtopp i sin tid med «Herren Halvor», en sagnskikkelse som skal ha bodd på Vrålstad. Også nyere lokalhistorisk forskning knytter ham også til denne gården og identifiserer han som Hallvard Toresson. Han er som historisk person bare omtalt i brev fra tiden etter opprøret, men han kan ikke ha vært fra små kår. Det foreligger mer opplysninger av medhjelperne hans, og de hørte til fra de øvre lag av bondesamfunnet, og det er sannsynlig at han ikke hadde lavere sosial status en medhjelperne sine. Dette kan tyde på at han var av lavadel eller en storbonde.
Opprøret i 1438
Opprøret kom i kjølvannet av opprøret i 1436 og var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen Erik av Pommerns (1389 – 1442) politikk. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av Amund Sigurdsson Bolt, og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I Gråtopp-reisningen var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var ned i begynnelsen.
Senere gikk opprørsflokken mot Oslo for å «fordærve oc skade byen», og da sluttet almuen i Asker og Bærum seg til opprøret.
Den noe uorganiserfte flokken ble lett slått ned av soldater fra Akershus festning hvor Jöns Nilsson Svarteskåning («Svarte-Jens») var høvedsmann. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett.