Hallvardskatedralen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:


==Historie==
==Historie==
{{thumb høyre|Hallvardskatedralen Oslo alterkors Oldsaksamlingen C21300.JPG|Alterkors fra Hallvardskatedralen, 1200-tallet. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}  
{{thumb|Hallvardskatedralen Oslo alterkors Oldsaksamlingen C21300.JPG|Alterkors fra Hallvardskatedralen, 1200-tallet. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0443 1.jpg|Middelalderbyen med Hallvardskatedralen, fra Frederik IIs sarkofag.}}
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)|koret]]. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]&ndash;[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]].
Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)|koret]]. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]&ndash;[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]].
Linje 73: Linje 74:
Andre kunne også bli gravlagt i kirken, forutsatt at de ga donasjoner til kirken. Den velstående tyskeren [[Lodver Svarte]] ga i [[1302]] betydelige gaver, og ble lagt ved nær St. Peters alter som var en del av donasjonen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>.
Andre kunne også bli gravlagt i kirken, forutsatt at de ga donasjoner til kirken. Den velstående tyskeren [[Lodver Svarte]] ga i [[1302]] betydelige gaver, og ble lagt ved nær St. Peters alter som var en del av donasjonen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref>.


Et av de få gravminnene som er bevart (se bilde i galleriet nedenfor) tilhørte Magdalens Frantsdatter Berg. Hun var datter av superintendent [[Frants Berg]], og gifta seg i 1554 med superintendent [[Jens Nilssøn]]. Hun døde i barselseng i 1583. I 1600 ble hennes mann (som i mellomtiden hadde vært gift for annen gang) gravlagt sammen med henne. Begges portrett står på gravminnet, men avbildningen er så skada at man ikke kan se noen detaljer, men begges navn kan fortsatt leses i innskriften på gravminnet som ligger i kirkeruinen.
Et av de få gravminnene som er bevart (se bilde i galleriet nedenfor) tilhørte Magdalene Frantsdatter Berg. Hun var datter av superintendent [[Frants Berg]], og gifta seg i 1554 med superintendent [[Jens Nilssøn]]. Hun døde i barselseng i 1583. I 1600 ble hennes mann (som i mellomtiden hadde vært gift for annen gang) gravlagt sammen med henne. Begges portrett står på gravminnet, men avbildningen er så skada at man ikke kan se noen detaljer, men begges navn kan fortsatt leses i innskriften på gravminnet som ligger i kirkeruinen.


Den siste begravelsen inne i kirken foregikk [[23. september]] [[1654]] da Anna, kona til rådmann [[Bærtel Hellesen]] ble gravlagt. Ennå en tid ble kirkegården brukt, da det i kirkebøkene nevnes slikt som «I Gammelbyen begraved paa Domkirkegaarden». Den siste kjente er Olav skomaker, gravlagt [[7. april]] [[1661]]; det kan også ha vært senere begravelser der som ikke er tydelig angitt i kirkebøkene.
Den siste begravelsen inne i kirken foregikk [[23. september]] [[1654]] da Anna, kona til rådmann [[Bærtel Hellesen]] ble gravlagt. Ennå en tid ble kirkegården brukt, da det i kirkebøkene nevnes slikt som «I Gammelbyen begraved paa Domkirkegaarden». Den siste kjente er Olav skomaker, gravlagt [[7. april]] [[1661]]; det kan også ha vært senere begravelser der som ikke er tydelig angitt i kirkebøkene.

Navigasjonsmeny