276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0443 1.jpg|Middelalderbyen med Hallvardskatedralen, fra Frederik IIs sarkofag.}} | {{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0443 1.jpg|Middelalderbyen med Hallvardskatedralen, fra Frederik IIs sarkofag.}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)|koret]]. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]]. | Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)|koret]]. Bare få år senere etter brant den under [[Angrepet på Oslo 1137|angrepet på Oslo i 1137]]. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]]. | ||
Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]], og var hovedkirke for Christiania helt til [[1639]] da [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i [[1669]] ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på [[Akershus festning]] og som gatefundament på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. | Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]], og var hovedkirke for Christiania helt til [[1639]] da [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i [[1669]] ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på [[Akershus festning]] og som gatefundament på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Etter hvert ble det bygget over ruinen.</onlyinclude> | ||
På [[1800-tallet]] startet arbeidet med [[jernbane]]n i området, og ruinene ble avdekket gjennom byggearbeider og arkeologiske undersøkelser. [[Gerhard Fischer]] ledet den siste fasen av dette arbeidet, og i begynnelsen av [[1920-åra]] var hele ruinen synlig. De var den viktigste attraksjonen da Minneparken åpnet i [[1932]]. | På [[1800-tallet]] startet arbeidet med [[jernbane]]n i området, og ruinene ble avdekket gjennom byggearbeider og arkeologiske undersøkelser. [[Gerhard Fischer]] ledet den siste fasen av dette arbeidet, og i begynnelsen av [[1920-åra]] var hele ruinen synlig. De var den viktigste attraksjonen da Minneparken åpnet i [[1932]]. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
==Bevarte gjenstander fra kirken== | ==Bevarte gjenstander fra kirken== | ||
{{ | {{Thumb|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen er nå murt opp på [[Oslo domkirke]].}} | ||
Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten på Oslo domkirke. I domkirkens sakristi finner man en [[kalk (liturgi)|kalk]] og disk, [[pyxis]] og fire eller fem portretter som stammer fra Hallvardskatedralen. Domkirkens to største klokker er opprinnelig fra Hallvardskatedralen. På grunn av skader har de blitt omstøpt flere ganger. | Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten på Oslo domkirke. I domkirkens sakristi finner man en [[kalk (liturgi)|kalk]] og disk, [[pyxis]] og fire eller fem portretter som stammer fra Hallvardskatedralen. Domkirkens to største klokker er opprinnelig fra Hallvardskatedralen. På grunn av skader har de blitt omstøpt flere ganger. | ||
| Linje 89: | Linje 89: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 115: | Linje 115: | ||
[[Kategori:Romansk stil]] | [[Kategori:Romansk stil]] | ||
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] | [[Kategori:Middelalderens Oslo]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||