322 725
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)|koret]]. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]]. | Katedralen ble oppført under [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. De viktigste delene må ha vært ferdige før [[1130]], da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i [[kor (kirkearkitektur)|koret]]. Opprinnelig var den en [[romansk arkitektur|romansk]] [[basilika]] med sentraltårn og tverrskip. I årene [[1265]]–[[1268]] ble den utvidet med et [[gotikk|gotisk]] kor mot øst. [[Bispeborgen (Oslo)|Bispeborgen]] ble forbundet med katedralen med en trebro over [[Nordre strete]]. | ||
Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. | Etter [[reformasjonen]] fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]], og var hovedkirke for Christiania helt til [[1639]] da [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i [[1669]] ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på [[Akershus festning]] og som gatefundament på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Etterhvert ble det bygget over ruinen.</onlyinclude> | ||
På [[1800-tallet]] startet arbeidet med [[jernbane]]n i området, og ruinene ble avdekket gjennom byggearbeider og arkeologiske undersøkelser. [[Gerhard Fischer]] ledet den siste fasen av dette arbeidet, og i begynnelsen av [[1920-åra]] var hele ruinen synlig. De var den viktigste attraksjonen da Minneparken åpnet i [[1932]]. | På [[1800-tallet]] startet arbeidet med [[jernbane]]n i området, og ruinene ble avdekket gjennom byggearbeider og arkeologiske undersøkelser. [[Gerhard Fischer]] ledet den siste fasen av dette arbeidet, og i begynnelsen av [[1920-åra]] var hele ruinen synlig. De var den viktigste attraksjonen da Minneparken åpnet i [[1932]]. | ||
Med behovet for bredere veier i 1960-åra ble det besluttet å legge deler av anlegget under betonglokk. Motorveien Bispegata gikk over det tildekkede området. Denne gata er nå snevret inn til en tofelts vei, og når [[Bjørvikatunnelen]] er ferdig i [[2010]] er det planer om å åpne opp området igjen både i forhold til katedralruinene og [[Oslo torg]]. | Med behovet for bredere veier i 1960-åra ble det besluttet å legge deler av anlegget under betonglokk. Motorveien Bispegata gikk over det tildekkede området. Denne gata er nå snevret inn til en tofelts vei, og når [[Bjørvikatunnelen]] er ferdig i [[2010]] er det planer om å åpne opp området igjen både i forhold til katedralruinene og [[Oslo torg]]. | ||
==Bygningen== | |||
Den første kirken, fra Sigurd Jorsalfares tid, ser hovedsakelig ut til å ha vært i romansk stil. I løpet av 1200-tallet ble det lagt inn en rekke gotiske elementer i denne, spesielt i koret som ble ombygd og forlenget. Muligens skjedde dette i forbindelse med en stor ombygging som skjedde i [[1260-åra]], på den tiden da katedralen fikk et [[domkapitel]] og derfor trengte større plass nettopp i koret. | |||
Det var to portaler på sørsiden. Begge var opprinnelig romanske, men den ene ser ut til å ha blitt bygget om til en gotisk spissbue senere. På nordsiden var det trolig en portal, og i nordøst var det en inngang til [[sakristi]], skrudhus og kor. I vestenden sto den brede, romanske hovedportalen, sannsynligvis med et galleri over. Forbindelsesbrua til [[Oslo bispeborg|bispeborgen]] gikk antageligvis hit. | |||
Skipet var tredelt med enkle buerekker, antagelig av en type som man kan se i noe mindre format i [[Gamle Aker kirke]]. Det var et tverrskip med små kapeller; den nordlige armen ble senere ombygd til [[sakristi]]. | |||
Utgravninger har vist at det må ha stått et tårn over krysset mellom skip og tverrskip. Man fant rester av fire tårnpillarer, og fundamenter som var knekket kraftig ned under vekten av tårnet. Dette tårnet sto opprinnelig nær østenden av kirken, men med utvidelsen av koret havnet det nær midten. Det er usikkert om det var tårn i vestenden eller om skipene gikk helt fram. Domkapitelets segl viser et sentraltårn og antyder tårn i vestenden, men det er usikkert om dette er en nøyaktig gjengivelse, og arkeologien klarer ikke å påvise noen sikre spor etter tårnfundamenter i vest. I Fischers rekonstruksjon som ble brukt i bymodellen ble den tegnet med hjørnetårn i vest, og man tenker seg gjerne kirken slik. | |||
I tillegg til hovedalteret var det en rekke sidealtere. [[1319]] nevnes det sju altere, og det kan ha vært flere, og mot slutten av 1300-tallet var det minst femten altere i kirken. Vi vet hvilke helgener mange av dem var viet til, for i [[diplom]] som omtaler donasjoner til kirken gis det ofte til et spesielt alter. | |||
Hallvardsskrinet (se nedenfor) sto ved høyalteret, og etter ombyggingen i 1260-året fikk det en enda mer framtredende plass. Det er mulig at det ble hevet over høyalteret, slik man ser i andre katedraler fra perioden. | |||
Utenfor kirken var det en hellelagt vei fram til vestportalen. Kirkegården lå rundt kirken, og omkring den gikk en kraftig mur. I ''Håkon Håkonssons saga'' berettes det om harde kamper ved denne muren under [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] i [[1240]]; muren var noe av det eneste som kunne brukes som forsvarsverker i byen utenom bispeborgen, og derfor ble kontroll over portene viktig. Sagaen forteller at rundt 70 mann falt ved katedralen. | |||
==Hallvardsskrinet== | ==Hallvardsskrinet== | ||
| Linje 34: | Linje 50: | ||
* [[Nikolas Arnesson]] (biskop og halvbror av Inge Krokrygg og Orm Ivarsson, død [[1225]]) | * [[Nikolas Arnesson]] (biskop og halvbror av Inge Krokrygg og Orm Ivarsson, død [[1225]]) | ||
* [[Håkon Håkonsson Unge]] (kongssønn, død [[1257]]) | * [[Håkon Håkonsson Unge]] (kongssønn, død [[1257]]) | ||
Andre kunne også bli gravlagt i kirken, forutsatt at de ga donasjoner til kirken. Den velstående tyskeren [[Lodver Svarte]] ga i [[1302]] betydelige gaver, og ble lagt ved nær St. Peters alter som var en del av donasjonen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1188&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref> | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009 | * Brunsvik, Hilde: [http://hildebrunsvik.no/hb/templates/book.aspx?parent=374&artID=798&catID=390 En guide til Oslo domkirke], hentet 15. mars 2009 | ||
* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 | |||
* Molaug, Petter: [http://www.museumsnett.no/iom/historie/frasthallvard.html Fra St. Clemens til St. Hallvard], hentet 15. mars 2009 | * Molaug, Petter: [http://www.museumsnett.no/iom/historie/frasthallvard.html Fra St. Clemens til St. Hallvard], hentet 15. mars 2009 | ||
* Molaug, Petter: [http://www.sthallvardsdagen.no/2005/molaug.htm Under hvelv og ruiner], hentet 15. mars 2009 | * Molaug, Petter: [http://www.sthallvardsdagen.no/2005/molaug.htm Under hvelv og ruiner], hentet 15. mars 2009 | ||
* | * Schia, Erik: ''Oslo innerst i Viken'', Aschehoug, Oslo 1991 | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Hallvardskatedralen|Hallvardskatedralen|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Hallvardskatedralen|Hallvardskatedralen|nb}} | ||