322 840
redigeringer
→Bygningen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Utgravninger har vist at det må ha stått et tårn over krysset mellom skip og tverrskip. Man fant rester av fire tårnpillarer, og fundamenter som var knekket kraftig ned under vekten av tårnet. Dette tårnet sto opprinnelig nær østenden av kirken, men med utvidelsen av koret havnet det nær midten. Det er usikkert om det var tårn i vestenden eller om skipene gikk helt fram. Domkapitelets segl viser et sentraltårn og antyder tårn i vestenden, men det er usikkert om dette er en nøyaktig gjengivelse, og arkeologien klarer ikke å påvise noen sikre spor etter tårnfundamenter i vest. I Fischers rekonstruksjon som ble brukt i bymodellen ble den tegnet med hjørnetårn i vest, og man tenker seg gjerne kirken slik. | Utgravninger har vist at det må ha stått et tårn over krysset mellom skip og tverrskip. Man fant rester av fire tårnpillarer, og fundamenter som var knekket kraftig ned under vekten av tårnet. Dette tårnet sto opprinnelig nær østenden av kirken, men med utvidelsen av koret havnet det nær midten. Det er usikkert om det var tårn i vestenden eller om skipene gikk helt fram. Domkapitelets segl viser et sentraltårn og antyder tårn i vestenden, men det er usikkert om dette er en nøyaktig gjengivelse, og arkeologien klarer ikke å påvise noen sikre spor etter tårnfundamenter i vest. I Fischers rekonstruksjon som ble brukt i bymodellen ble den tegnet med hjørnetårn i vest, og man tenker seg gjerne kirken slik. | ||
I tillegg til hovedalteret var det en rekke sidealtere. [[1319]] nevnes det sju altere, og det kan ha vært flere, og mot slutten av 1300-tallet var det minst femten altere i kirken. Vi vet hvilke helgener mange av dem var viet til, for i [[diplom]] som omtaler donasjoner til kirken gis det ofte til et spesielt alter. | I tillegg til hovedalteret var det en rekke sidealtere. [[1319]] nevnes det sju altere, og det kan ha vært flere, og mot slutten av 1300-tallet var det minst femten altere i kirken. Vi vet hvilke helgener mange av dem var viet til, for i [[diplom]] som omtaler donasjoner til kirken gis det ofte til et spesielt alter. Blant altere man kjenner til er: | ||
* St. Andreas' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref> | |||
* St. Annas alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2150&s=n&str= DN II, nr. 1018]</ref> | |||
* St. Antonius' alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3593&s=n&str= DN IV, nr. 115]</ref> | |||
* St. Bartholomeus og Sta. Barbaras alter (innstiftet [[1461]] av [[Hartvig Krummedike]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1970&s=n&str= DN II, nr. 838]</ref> | |||
* St. Edmunds alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4037&s=n&str= DN IV, nr. 565]</ref> | |||
* Hellig-legemsalteret / Sakraments og Kristi legemsalteret (nylig innstiftet i [[1415]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1767&s=n&str= DN II, nr. 635]</ref> | |||
* Helligånd-alteret <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4882&s=n&str= DN V, nr. 280]</ref> | |||
* St. Nikolais alter <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=293&s=n&str= DN I, 292]</ref> | |||
* St. Peters alter (innstiftet [[1302]] av [[Lodver Svarte]]) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=293&s=n&str= DN II, nr. 65]</ref> | |||
* St. Sebastians alter (nylig innstiftet i [[1349]])<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1430&s=n&str= DN II, nr. 298]</ref> | |||
* Sjelealteret (noe uklar dedikasjon, men nevnes flere ganger) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5097&s=n&str= DN V, nr. 495]</ref> | |||
* Treenighetsalteret (St. Trinitatis' alter) <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5582&s=n&str= DN V, nr. 980]</ref> | |||
Hallvardsskrinet (se nedenfor) sto ved høyalteret, og etter ombyggingen i 1260-året fikk det en enda mer framtredende plass. Det er mulig at det ble hevet over høyalteret, slik man ser i andre katedraler fra perioden. | Hallvardsskrinet (se nedenfor) sto ved høyalteret, og etter ombyggingen i 1260-året fikk det en enda mer framtredende plass. Det er mulig at det ble hevet over høyalteret, slik man ser i andre katedraler fra perioden. | ||
Utenfor kirken var det en hellelagt vei fram til vestportalen. Kirkegården lå rundt kirken, og omkring den gikk en kraftig mur. I ''Håkon Håkonssons saga'' berettes det om harde kamper ved denne muren under [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] i [[1240]]; muren var noe av det eneste som kunne brukes som forsvarsverker i byen utenom bispeborgen, og derfor ble kontroll over portene viktig. Sagaen forteller at rundt 70 mann falt ved katedralen. | Utenfor kirken var det en hellelagt vei fram til vestportalen. Kirkegården lå rundt kirken, og omkring den gikk en kraftig mur. I ''Håkon Håkonssons saga'' berettes det om harde kamper ved denne muren under [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]] i [[1240]]; muren var noe av det eneste som kunne brukes som forsvarsverker i byen utenom bispeborgen, og derfor ble kontroll over portene viktig. Sagaen forteller at rundt 70 mann falt ved katedralen. | ||
==Hallvardsskrinet== | ==Hallvardsskrinet== | ||