Hals (Aure): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
| postnr        = 6590
| postnr        = 6590
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|2392 Hals paa Tustna.jpg|Hals sett frå vegen rett innanfor [[Stabben på Stabblandet|Stabben]] på [[Stabblandet]]. Vi ser korleis halvøya har form av ein «hals».|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{Thumb|2392 Hals paa Tustna.jpg|Hals sett frå vegen rett innanfor [[Stabben på Stabblandet|Stabben]] på [[Stabblandet]]. Vi ser korleis halvøya har form av ein «hals».|Olve Utne}}
'''[[Hals (Aure)|Hals]]''' ([[IPA]] [hɑ:ʂ]) er ein [[matrikkelgard]] på [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]].  
'''[[Hals (Aure)|Hals]]''' ([[IPA]] [hɑ:ʂ]) er ein [[matrikkelgard]] på [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]].  


Linje 77: Linje 77:


=== Bnr. 9: Dalan (Dalen) ===
=== Bnr. 9: Dalan (Dalen) ===
:''Utfyllande artikkel: '''[[Dalan (Aure gnr 225/9)]]'''.''
----
{{thumb|1935 (ca) Dalan under Hals paa Tustna.jpg|Dalan kring 1935}}
{{thumb|1935 (ca) Dalan under Hals paa Tustna.jpg|Dalan kring 1935}}
Dalan (dial. ["dɑɽaɲ:] ({{NA}}), ["dɑɽɔ] ({{D}})) vart bygsla den [[27. desember]] [[1847]], og den [[8. september]] [[1866]] vart plassen frådelt b.nr. 6 (Søstua) som sjølveigande bruk. Bruket ligg mellom ''Ekkerbekkjen'' (Ekrebekken) i sør og ''Kvennabekkjen'' eller ''Sagelva'' i nord. Namnet ''Dalan'' kjem av dei mange dalane som var her føre innmarka vart planert i 1970-åra. Dalane er framleis der i utmarka.
Dalan (dial. ["dɑɽaɲ:] (''[[nominativ]]/[[akkusativ]]''), ["dɑɽɔ] (''[[dativ]]'')) vart bygsla den [[27. desember]] [[1847]], og den [[8. september]] [[1866]] vart plassen frådelt b.nr. 6 (Søstua) som sjølveigande bruk. Bruket ligg mellom ''Ekkerbekkjen'' (Ekrebekken) i sør og ''Kvennabekkjen'' eller ''Sagelva'' i nord. Namnet ''Dalan'' kjem av dei mange dalane som var her føre innmarka vart planert i 1970-åra. Dalane er framleis der i utmarka.


Det er funne fleire hundre flintavslag i Dalan. Truleg har det vore flintverkstad her ein gong kring yngre steinalder. Det vart òg funne restar av ei [[jarnmile]] under pløying. Det seiest at det var [[oppgangssag]] ved ''Sagelva'' i [[hollendartida]]. Seinare, etter at sagbruket vart nedlagt, vart det sett opp [[kvennhus]], og Sagelva skifta namn til ''Kvennabekken''. Bekken blir òg stundom kalla Slettabekken.
Det er funne fleire hundre flintavslag i Dalan. Truleg har det vore flintverkstad her ein gong kring yngre steinalder. Det vart òg funne restar av ei [[jarnmile]] under pløying. Det seiest at det var [[oppgangssag]] ved ''Sagelva'' i [[hollendartida]]. Seinare, etter at sagbruket vart nedlagt, vart det sett opp [[kvennhus]], og Sagelva skifta namn til ''Kvennabekken''. Bekken blir òg stundom kalla ''Slettabekkjen''.


I folketeljinga i 1865 står ''Dalen'' registrert med tre [[kyr]], 14 [[sau]]er og ein [[gris]]. Det vart sådd 1½ tynner havre og sett ei tynne potetar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038309000917 Folketelling 1865 for 1573P Edøy prestegjeld]</ref>
I folketeljinga i 1865 står ''Dalen'' registrert med tre [[kyr]], 14 [[sau]]er og ein [[gris]]. Det vart sådd 1½ tynner havre og sett ei tynne potetar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038309000917 Folketelling 1865 for 1573P Edøy prestegjeld]</ref>
==== Hus ====
Tradisjonen seier at det første huset i Dalan var det som no er kjellaren på gammalhuset, og så vart tømmerkassen sett oppå seinare. Kjellaren hadde doble murar av naturstein i langveggene. I atterveggen var det ei luke som vart bruka til å ta inn [[potet]]ane. Framveggen, med døra midt på, var lett. Det var ei stor [[grue]] i kjellaren. Etter at tømmerkassen vart sett opp vart grua bruka til flatbrødbakst på [[baksthelle]] og korntørking i gryte.
Tømmerkassen, ei toroms tømmerstue som vart flytta frå [[Halsa]], vart sett oppå muren kring 1850. I [[1916]] vart det sagt at huset &mdash; og da meinte dei helst tømmerkassen &mdash; var to hundre år gammal. Det vart bygd til ei [[sval]] og eit [[kammers]] i reisverk attom. Huset vart oppussa og ombygd kring [[1969]]&ndash;1970.
I [[1980]] vart det oppført eit nytt hus. Det gamle huset står framleis.
==== Driftsbygningar og uthus ====
'''Gammelfjøsen''' vart flytta til gards og oppsett kring 1850. Det vart sagt i [[1916]] at han var kring 150 år gammal, men mistanken er at han var noko nyare. Sjølve fjøskassen var tømra i [[kamnov]]. Fjøsdøra var ca. 1,30&nbsp;m høg og mesta like brei. Det var ''mökkjalu'k'' i veggen, men ho stod i motbakke etter at fjøsen vart flytta, så ho var ikkje i bruk. I staden var det ''mökkjakjellar'' under deler av fjøsen. Låven var oppført i [[stavline]] med tømra [[røst]] mot sør. Det gikk to kraftige skråband frå samhaldet til røstet, der dei var innfelt atmmed sideåsane. Gammelfjøsen vart riven i 1980-åra.
'''Sommarfjøsen''' stod ved det som da var øver[[utgard]]en fram til sommarfjøsen blas ned i eit [[storskavêr]] i [[1901]].
'''Gammelnaustet''', eit stornaust med plass til [[geitbåt]][[fyring]]en folket i Dalan hadde fram til 1916, stod attmed naustet i Trøa under [[Innersetra]]. Det vart rive tidleg på 1900-talet.
'''Nynaustet''' vart bygd i reisverk på sementpålar i 1970-åra.
'''Nyfjøsen''' vart bygd tidleg i 1980-åra som ein einetasjes småfefjøs med høylåve og saufjøs på same plan. Det vart tilbygd ein garasjedel nokre få år seinare.
Noko seterhus var det ikkje i tilknyting til garden. Når kyrne beita på fjellet om somrane, så gikk folk opp til Grindheia på Halsfjellet og mjølka kyrne to gonger kvar dag og bar med seg mjølka ned til gards att.
==== Slekter ====
==== Bildegalleri ====
<gallery>
Fil:Laaven i Dalaa u Hals paa Tustna.png|''Gammellåvinn'' var ein typisk småbrukslåve. Han vart riven i 1980-åra.
Fil:C13686 vestlandsk fjordfe.jpg|Kalvar av [[vestlandsk fjordfe]] i Dalan. {{byline|Olve Utne|2014}}
Fil:C13792 Kvennabekken (Dalan).jpg|Sagelva eller Kvennabekken. {{byline|Olve Utne|2014}}
</gallery><br clear="all"/>


=== Bnr. 10: Slettet ===
=== Bnr. 10: Slettet ===
Linje 120: Linje 92:
=== Bnr. 11: Haugen (Sollien) ===
=== Bnr. 11: Haugen (Sollien) ===
{{thumb|Marie I Kalland paa Haugen.jpg|Marie Isaksdt. Kalland.}}
{{thumb|Marie I Kalland paa Haugen.jpg|Marie Isaksdt. Kalland.}}
Bruket «Sollien», oftast kalla «Haugen» (uttale: [hʌ:’n] ({{NA}}), ['hʌ:ja] ({{D}})) vart frådelt bnr. 1 (Oppistua) ved [[skylddeling]] i [[1899]], men skøytet vart først gjeve i [[1918]]. Kjøparen, som òg bygde husa her, var Edvard Andersson frå [[Vullum i Halsa]]. Han og kona, Marie Isaksdt. Kalland (f. [[1856]]) selde bruket i [[1923]] og flytta til [[Gullstein på Tustna|Gullstein]].
Bruket «Sollien», oftast kalla «Haugen» (uttale: [hʌ:’n] (''[[nominativ]]/[[akkusativ]]''), ['hʌ:ja] (''[[dativ]]'')) vart frådelt bnr. 1 (Oppistua) ved [[skylddeling]] i [[1899]], men skøytet vart først gjeve i [[1918]]. Kjøparen, som òg bygde husa her, var Edvard Andersson frå [[Vullum i Halsa]]. Han og kona, Marie Isaksdt. Kalland (f. [[1856]]) selde bruket i [[1923]] og flytta til [[Gullstein på Tustna|Gullstein]].


Peder A. Ersvik ([[1891]]&ndash;[[1977]]) frå [[Ersvika på Tustna|Ersvika]] kjøpte bruket i oktober [[1923]]. Han var gift med Gurå Olsdt. Brakstad ([[1896]]&ndash;&nbsp;*&nbsp;). Slekta deira eig framleis gardsbruket.<br clear="all"/>
Peder A. Ersvik ([[1891]]&ndash;[[1977]]) frå [[Ersvika på Tustna|Ersvika]] kjøpte bruket i oktober [[1923]]. Han var gift med Gurå Olsdt. Brakstad ([[1896]]&ndash;&nbsp;*&nbsp;). Slekta deira eig framleis gardsbruket.<br clear="all"/>
Linje 136: Linje 108:


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
{{reflist}}
<references />


== Kjelder ==
== Kjelder ==
Linje 144: Linje 116:
{{F1}}
{{F1}}


[[kategori:garder]]
{{artikkelkoord|63.157723|N|8.1772356|Ø}}
[[kategori:Aure kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Tustna]]
[[Kategori:Aure kommune]]
[[Kategori:Tustna]]
{{nn}}