Halshogging

Halshogging er en henrettelsesmetode som utføres ved at hodet skilles fra kroppen med øks eller sverd. Den kan også utføres mekanisk, med en giljotin, men dette har ikke blitt gjort i Norge. Døden inntreffer som en følge av massivt blodtrykksfall og fullstendig mangel på oksygentilførsel til hjernen. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder.

Skarpretterens utstyr inkluderte økser og sverd til halshogging, og jern til brennemerking.
Foto: Rune Aakvik (1991)

I Norge var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet med metoden i Norge var Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen, som ble henrettet i Løten 25. februar 1876 foran 3000 mennesker.

I Norge brukte man normalt øks, men sverd har også blitt benyttet enkelte ganger. Tradisjonelt har det vært slik at dømte av allmuen ble henrettet med øks, mens adelige fikk privilegiet å bli henrettet med sverd. Ved siden av symbolske sider ved dette – redskap kontra våpen – var det regna som langt sikrere at skarpretteren klarte seg med et hugg når sverd ble brukt. Det er en sannhet med modifikasjoner; det handler mer om at bare de med betydelig erfaring tok på seg henrettelser med sverd, og man henta i noen tilfeller inn en skarpretter annensteds fra. Når den vanlige skarpretteren skulle bruke sverdet, og var langt mer vant til øks, kunne det lett ende med feilhogg. Skarprettersverdet skiller seg fra et kampvåpen ved at det har to parallelle egger, og at det gjerne er ubalansert for å gi størst mulig kraft i hugget. Et slikt skille mellom adel og allmue ble innført i Norge, men det er usikkert om det skjedde før eller etter reformasjonen. I middelalderen var det nokså få adelige som ble henretta i Norge; de ble heller tatt av dage på andre måter dersom man ønska å kvitte seg med dem.

Det har vært vanlig at man etter halshogging har stilt ut hodet på retterstedet eller på et annet egna sted. Snorre Sturlason forteller at trellen Karks hode ble stilt ut etter at han hadde drept Håkon Sigurdsson. På 1500-tallet nevnes en steinhaug ved Akershus festning der det var plassert et mannshode med jernkrone samt andre hoder. Dette var hodet til Herlog Hudfat og de som hadde vært med ham under et opprør. Det å sette hodet på stake tjener både som en ydmykende tilleggsstraff - den dømte ble gjerne opplyst om det på forhånd, og familien ble ydmyka - og som et varsel til andre.

Litteratur og kilder