322 603
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Halsnøy kloster''' ligger som ruin på Halsnøy i Kvinnherad kommune. Det var et augustinerkloster viet til Den hellige Ånd, som ble oppretta i ...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1536 ble det forlent til [[Jens Splid]] som [[Halsnøy klosterlen]]. Som len ble det ikke opprettholdt lenge; alt i begynnelsen av [[1600-tallet]] ble det slått sammen med [[Hardanger len]]. Selve klosteranlegget forfalt raskt, og ble etter en tid ombygget til adelig hovedgård. | I 1536 ble det forlent til [[Jens Splid]] som [[Halsnøy klosterlen]]. Som len ble det ikke opprettholdt lenge; alt i begynnelsen av [[1600-tallet]] ble det slått sammen med [[Hardanger len]]. Selve klosteranlegget forfalt raskt, og ble etter en tid ombygget til adelig hovedgård. | ||
Deler av vestfløyen er bevart som ruin, og enkelte vegger står i nokså stor høyde. Sammen med resultater fra utgravninger og avbildninger fra før bygningene forfalt helt fører dette til at man vet en del om hvordan det så ut. Kirken var opprinnelig en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28,5 x 9 meter. De andre bygningene lå sør for kirken, og fulgte et vanlig mønster for klostre. Østfløyen er ikke bevart som synlige rester. [[P.H.Hertzberg]] utførte en oppmåling i [[1843]], og målene fra denne er bevart. Det ble da reist en ny hovedbygning over restene som han målte opp. | Deler av vestfløyen med klosterkirken er bevart som ruin, og enkelte vegger står i nokså stor høyde. Sammen med resultater fra utgravninger og avbildninger fra før bygningene forfalt helt fører dette til at man vet en del om hvordan det så ut. Kirken var opprinnelig en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28,5 x 9 meter. De andre bygningene lå sør for kirken, og fulgte et vanlig mønster for klostre. Østfløyen er ikke bevart som synlige rester. [[P.H.Hertzberg]] utførte en oppmåling i [[1843]], og målene fra denne er bevart. Det ble da reist en ny hovedbygning over restene som han målte opp. | ||
De viktigste arkeologiske undersøkelsene ble foretatt av [[Gerhard Fischer]] 1938–1939 og av [[H.-E. Lidén]] i 1961–1963. De viser at anlegget ble utvida i perioden mellom [[1250]] og [[1350]]. Dokumenter kan ikke kaste lys over dette, men det er tegn til at det hadde brent der før utvidelsen. Kirken beholdt sin form, men ble utvida til 43,5 x 14,5 meter. Det kom også en ny klostergård. Den indre tilsvarte det gamle klosteret, mens det mot vest lå en ytre klostergård med ny vestfløy og andre bygninger rundt. | De viktigste arkeologiske undersøkelsene ble foretatt av [[Gerhard Fischer]] 1938–1939 og av [[H.-E. Lidén]] i 1961–1963. De viser at anlegget ble utvida i perioden mellom [[1250]] og [[1350]]. Dokumenter kan ikke kaste lys over dette, men det er tegn til at det hadde brent der før utvidelsen. Kirken beholdt sin form, men ble utvida til 43,5 x 14,5 meter. Det kom også en ny klostergård. Den indre tilsvarte det gamle klosteret, mens det mot vest lå en ytre klostergård med ny vestfløy og andre bygninger rundt. | ||