Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Mellomlagruing (redigering)
(Portrett) |
(Mellomlagruing (redigering)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Halvdan Koht.jpg|Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing}} | {{thumb høyre|Halvdan Koht.jpg|Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing}} | ||
'''[[Halvdan Koht]]''' (1873 | '''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 1873 død i Oslo 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Han var venstreorientert med sterke nasjonale føringer. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygårdsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940. | ||
sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936), og ble gift i 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren. Han var far til blant andre psykolog [[Åse Gruda Skard]] (1905–85), og morfar til [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–), Norges første barneombud. | |||
{{thumb høyre| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|''Karistua'' i Fjellveien i Bærum var Halvdan Kohts hjem fra 1910. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|''Karistua'' i Fjellveien i Bærum var Halvdan Kohts hjem fra 1910. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre| Halvdan Koht gravminne.jpg|Halvdan Koht er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Halvdan Koht gravminne.jpg|Halvdan Koht er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Familien flyttet til Skien da Koht var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred|Aker]] (i dag Oslo). | Familien flyttet til Skien da Koht var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i [[Aker herred|Aker]] (i dag Oslo). | ||
== Historikeren == | |||
Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. | Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. | ||
Som historiker ble Koht etter hvert influert av marxismen, og la stor vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han sterkt nasjonalt orientert, preget som han var av unionsstridighetene som pågikk for fullt i hans oppvekst og ungdomstid. Hans store historiske visjon var at alle de store samfunnsklasser gjennom klassestriden dels hadde vunnet, dels stod for tur til å vinne rettmessig og likeverdig plass i det nasjonale fellesskapet. Det gjaldt først borgerskapet og bøndene mot det gamle aristokratiet og danskeveldet, så bøndene mot borgerskapet og embetsstanden, og til slutt arbeiderklassen i kamp mot kapitalismen for et (parlamentarisk-demokratisk) sosialistisk samfunn. I sitt politiske virke kan en si at han personlig engasjerte seg i to av disse samfunnsbevegelsene, for bøndene som tilhenger av Venstre i ungdommen, og for arbeiderklassen som sosialdemokrat fra ca. 1910. | Som historiker ble Koht etter hvert influert av marxismen, og la stor vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han sterkt nasjonalt orientert, preget som han var av unionsstridighetene som pågikk for fullt i hans oppvekst og ungdomstid. Hans store historiske visjon var at alle de store samfunnsklasser gjennom klassestriden dels hadde vunnet, dels stod for tur til å vinne rettmessig og likeverdig plass i det nasjonale fellesskapet. Det gjaldt først borgerskapet og bøndene mot det gamle aristokratiet og danskeveldet, så bøndene mot borgerskapet og embetsstanden, og til slutt arbeiderklassen i kamp mot kapitalismen for et (parlamentarisk-demokratisk) sosialistisk samfunn. I sitt politiske virke kan en si at han personlig engasjerte seg i to av disse samfunnsbevegelsene, for bøndene som tilhenger av Venstre i ungdommen, og for arbeiderklassen som sosialdemokrat fra ca. 1910. | ||
== Lokalhistorisk engasjement == | |||
== Språkpolitiker == | |||
Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926). | Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926). | ||