Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 247
redigeringer
sitat nekrolog
mIngen redigeringsforklaring |
(sitat nekrolog) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Koht flyttet i 1910 til den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum. I følge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åsa og svigerfaren Martin Adolf Grude. | Koht flyttet i 1910 til den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum. I følge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åsa og svigerfaren Martin Adolf Grude. | ||
Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, og ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av [[Trygve Lie]]. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. | Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, og ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av [[Trygve Lie]]. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister i 1940 har vært omdiskutert. | ||
Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29). | Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29). | ||
Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo. | Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo. | ||
I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev Bernt A. Nissen blant annet: | |||
{{sitat|Koht har hele sitt liv vært en stridsmann og sjelden på den meste populære side i striden. Det lå ikke for hans lynne å bøye unna. Han måtte ofte gå sine egne veier, og det ble skjebnesvangert for ham da han til slutt på sine eldre dager ble utenriksminister i Nygaardsvolds regjering. ... Skjult bak et undertiden steilt og reservert vesen lå hjertelaget og en personlig elskverdighet som ikke minst hans studenter med takknemlighet minnes.}} | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 21: | Linje 25: | ||
{{DEFAULTSORT:Koht,Halvdan}} | {{DEFAULTSORT:Koht,Halvdan}} | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | |||
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]] | [[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1873]] | [[Kategori:Fødsler i 1873]] | ||