Halvdan Magnus Hansen (1953–2003): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Halvdan Magnus Hansen]]''' (født 7. juli 1953 i [[Larvik]]<ref name=Samlaget>{{kilde www|url=http://www.samlaget.no/nn-no/forfattarar/h/halvdan-magnus-hansen.aspx|tittel=«Halvdan Magnus Hansen» |utgjevar=samlaget.no|vitja=20. mars 2012}}</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.kulturnett.no/kunstner_og_artister/kunstner_og_artister.jsp?id=T3310809&pageid=5|tittel=«Halvdan Magnus Hansen» |utgiver=kulturnett.no|besøkt=20. mars 2012)}}</ref>, død [[19. september]] [[2003]]) var forfatter.  

Han debuterte i 1998 med diktsamlingen ''Utan å ta metermålet fram''.<ref>{{kilde www|url=http://www.dagogtid.no/arkiv/1998/27/000EE4E9-70E903AC.html|tittel=«Ein skarpsindig og intellektuell luring » |utgiver=Dag og Tid |forfatter=Hadle Oftedal Andersen |dato=2. juli 1998|besøkt=20. mars 2012}}</ref> I 2000 fikk han utgitt diktsamlingen ''Eg vandrar som kjentmann på jorda'' og en praktbok om fjellgarden [[Bakken gard|Bakken i Lysefjorden]].<ref name=Samlaget/> Hansen har også skrevet en bok med gamle historier fra stålverket.

Han ble ansatt som kulturkonsulent og bibliotekar i [[Forsand]] kommune i 1986. Hansen fikk ansvaret for å bygge opp den nye kulturetaten. Både bibliotek og museumssamling lå under hans ansvarsområde. Hansen hadde helt fra begynnelsen en spesiell interesse for historie og lokalhistorie i sine forskjellige former. Han var en god forteller og ga liv til de mange hendelser og personer som har levd langs Lysefjorden. Halvdan Magnus Hansen utga sammen med Njål Tjeltveit reisehåndboka ''Lysefjorden, ei kulturhistorisk reise''.

 

Han ivret for at kraftstasjonen og bostedene i Fløyrli skulle bli stående, som et minne om en bit arbeiderhistorie i en jordbrukskommune.

 

 

Ved omorganiseringen i 1990-årene gikk han over i stillingen som miljø- og kulturvernleder, med ansvar for bibliotek, museum og lokalhistorie i tillegg til den miljørettede delen. Det siste store arbeidet fra Hansens hånd var å føre den nye kommuneplanen i pennen.