Halvor Haavelmo: Forskjell mellom sideversjoner
(begynner på artikkel) |
|||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Lokalpolitiker og organisasjonsmann == | == Lokalpolitiker og organisasjonsmann == | ||
Haavelmo grunnla i 1925 [[Skedsmo Bondeungdomslag]]. Han hadde også flere kommunale tillitsverv, i likhet med mange andre lærere på denne tida. I over 30 år satt han i herredsstyret og hadde ombud som likningssekretær, forlikskommissær og kommunerevisor. | |||
Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1945, var Haavelmo ordfører i Skedsmo, utpekt av [[Nasjonal Samling]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 6. nov. 2012 kl. 09:09
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Halvor Haavelmo (født 1886 på Gol, død 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Haavelmo var ordfører i bygda under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo var sønnen hans.
Bakgrunn og utdanning
Haavelmo tok i 1907 eksamen ved Elverum lærerskole og fikk rett etterpå post i hjembygda Gol. Deretter fulgte fire år som lærer i romeriksbygda Aurskog.
Lærer i Skedsmo
Rundt 1915 ble Halvor Haavelmo førstelærer ved Gjellerås skole i Skedsmo. Seinere var han i femten år bestyrer av byfolkeskolen på Strømmen. Han var også leder av skolekontoret og ivra for skolehagesaken. Det var Haavelmo som grunnla skolehagene i Skedsmo, og i 1928 skreiv han ei lærebok om dette emnet, til bruk ved lærerskolene.
Lokalpolitiker og organisasjonsmann
Haavelmo grunnla i 1925 Skedsmo Bondeungdomslag. Han hadde også flere kommunale tillitsverv, i likhet med mange andre lærere på denne tida. I over 30 år satt han i herredsstyret og hadde ombud som likningssekretær, forlikskommissær og kommunerevisor.
Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1945, var Haavelmo ordfører i Skedsmo, utpekt av Nasjonal Samling.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 17. august 1967 (minneord)