Hamar: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Flyfoto Hamar.jpg|Hamar sett fra lufta.|Jon Christian Fjellestad (2009)}}

<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[Hedmark]], og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude>

{{thumb høyre|Hamar - Lindahl - 1892.jpg|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg|Østre Torg.{{byline|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude>

Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte Staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til Staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.

Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.

Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001.], oppslagsord «Enggata».</ref>