Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner

Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer er også trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for domkapitlet i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels – som var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken ble skrevet – må snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Bull. Hans fremste kandidater er derimot Trugels’ sønn, Olav – som var bestyrer av bispegården – eller sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, Mogens, som han også ledsaget i fangenskap. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull.  

Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for spekulasjonene som har gått i disse retningene, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] mester Torbjørn av [[Toten]], mester Amund Ellingsen av [[Hadeland]], herr Bård Rolfssøn av [[Stange]] […]. Videre Bernt Hård [[lagmann]], Christoffer Mogenssøn til [[Vie]], Hans Krukov til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest ren spekulasjon.

Et mulig utgangspunkt for å forstå formålet med krøniken ligger i tekstens innledning, som vi har vist til flere ganger ovenfor, og der det berettes om et møte som fant sted den 22. juli 1553 på Hamar gård hos lensherre Christen Munk. Til stede på møtet var medlemmer av byens [[domkapitel]] – med den nesten hundre år gamle herr [[Trugels kantor]] i spissen – og videre lagmann [[Bernt Haard]], en rekke andre gode menn, «både adelige og uadelige», samt representanter for bondestanden og øvrige «forstandige menn», som det står skrevet. I fellesskap gikk denne forsamlingen gjennom bøker og brevmateriale om byen underskrevet av de tidligere biskopene.<ref>Pettersen 1986: s. 21.</ref> Innsamlingen var en del av et større arbeid med å karlegge arkivmateriale fra katolsk tid. Materialet var – eller ble? – ifølge intimasjonen «samlet i en bok og forseglet». Lensherren laget så en kopi av boka til eget bruk og sendte på Kongens befaling originalen til «hans nåde» i København. Men hvorfor var Kongen interessert i [[Hamar|Hamars historie]]? Etnologen [[Ragnar Pedersen]] argumenterer for at bakgrunnen for møtet i 1553 var en felles ambisjon lensherren og domkapitlet hadde om å få satt i stand Hamar domkirke, som var kraftig forfalt etter reformasjonen.<ref>Pedersen 1995.</ref> Noen år tidligere hadde lensherren på vegne av domkapitlet sendt et brev til Kongen der tingenes sørgelige tilstand ble beskrevet. Der het det at:  

Hva slags motiver Munk hadde for å ruste opp og restaurere Hamarhus, Domkirken og byens andre gamle strukturer og funksjoner, er det ikke mulig å belegge kildemessig. Men det kan være at han gjennom dette arbeidet også ville legge inn en mer personlig søknad overfor Kongen om enda større og mer betydningsfulle oppgaver og embeter. Seinere fikk den energiske Munk Akershus slott i forlening og utviklet Akershus slik at det fikk en lignende dominerende stilling i Øst-Norge, som det Bergenhus hadde i vest og nord.

* Daae, Ludvig: Om den gamle Beskrivelse over Hamar, i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 244-269.{{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001 | side = 244-269}}

* Daae, Ludvig: «Om de Hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 309-334.

* Storm, Gustav: «Om det gamle Hamar og den gamle "Hamars Beskrivelse" fra 1553», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 113-140.  

* Storm, Gustav: «Om de Hamarske krøniker»,i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 277-308.

* Storm, Gustav: «Slutningsbemærkninger om de hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 269-275.  

{{F1}}