322 662
redigeringer
Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. | Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer har også vært trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for [[Domkapitel|domkapitlet]] i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen.<ref>Bull 1958: s. 25.</ref> Trugels var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken antakelig ble skrevet. Alderen tatt i betraktning, må han snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Francis Bull. I stedet peker han på Trugels’ sønn Olav – som var bestyrer av bispegården – eller hans sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, [[Mogens Lauritsson|Mogens]] - som mer sannsynlige kandidater. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull. | ||
Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern | Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for slike forestillinger, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] [[Torbern Olufsson Skaktavl (d. 1577)|mester Torbjørn]] av [[Toten]], mester [[Amund Ellingsen]] av [[Hadeland]], herr [[Bård Rolfssøn til Østby|Bård Rolfssøn]] av [[Stange]] […]. Videre [[Benkt Andersen Hård|Bernt Hård]] [[lagmann]], [[Christoffer Mogenssøn]] til [[Vie]], [[Hans Krukov]] til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest rene spekulasjoner. | ||
==Datering av Hamarkrøniken== | ==Datering av Hamarkrøniken== | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
== Trykte utgaver == | == Trykte utgaver == | ||
{{thumb|Hamarkrøniken 1842.jpg|Ludvig Risums utgave fra 1842.|Chris Nyborg|2019}} | |||
Den første trykte utgaven vi kjenner kom ut i 1774, da [[Christopher Hammer]] ga ut ''Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer''. Ifølge Storm er denne teksten basert på et håndskrift som er tapt, kalt G<sub>6</sub>. Den har med noen få kommentarer i fotnoter, og tillegget «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst». | Den første trykte utgaven vi kjenner kom ut i 1774, da [[Christopher Hammer]] ga ut ''Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer''. Ifølge Storm er denne teksten basert på et håndskrift som er tapt, kalt G<sub>6</sub>. Den har med noen få kommentarer i fotnoter, og tillegget «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst». | ||
| Linje 124: | Linje 125: | ||
* Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006. | * Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006. | ||
* Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017061207087}} | * Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017061207087}} | ||
* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70. | * Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181353_001}}. | ||
* Sandnes, Jørn: Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900, i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget 1970: s. 13-31. | * Sandnes, Jørn: Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900, i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget 1970: s. 13-31. | ||
* Storm, Gustav: «Om det gamle Hamar og den gamle "Hamars Beskrivelse" fra 1553», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 113-140. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | * Storm, Gustav: «Om det gamle Hamar og den gamle "Hamars Beskrivelse" fra 1553», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 113-140. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||