Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  10. aug. 2019
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»</onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref> <onlyinclude>Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»</onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref><onlyinclude> Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude>  


{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}
{{Sitat|«Dette vesle skriftet […] kan kalles det første lokalhistoriske arbeidet som er kjent fra landet vårt. Det har i virkeligheten mange trekk og mange kvaliteter felles med nyere lokalhistorie. Forfatteren forteller om fortida til et sted han kjenner godt og er glad i. Han bygger, synes det, dels på egen erfaring, dels på skrevne kilder […]»<ref>Sandnes 1970: s. 14.</ref>}}
Skribenter
94 694

redigeringer