Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Bispeborgen, Hamarkaupangen, Hedmark - Riksantikvaren-T095 01 0280.jpg|Ruinene av Bispeborgen på Hamar, der krøniken ble nedtegna.|Cato Enger / Riksantikvaren|1967}} '''[[Hamarkrøniken]]''' er et av de eldste norske [[Byhistorie|byhistoriske skrifter]] og er blitt tillagt stor historisk betydning, selv om mange sider ved opphavet til teksten er omgitt av usikkerhet og faglig uenighet. Forfatteren er ukjent, men hører antakelig hjemme i det geistlige miljøet assosiert med [[Domkapitel|domkapitlet]] i byen. Skriftet er beskjedent i omfang, men forteller over få sider om mange aspekter ved [[Hamar|Hamars historie]], om byens næringsliv, bymessige bebyggelse, kirker, gårder og gateløp, som forfatteren befolker med et yrende liv av handelsfolk, handverkere, fiskere og prelater. [[Krønike|Krøniken]] legger særlig vekt på 1300-tallet – som beskrives som en lokal gullalder – og [[reformasjonstida]] – som males fram som en forfallsperiode. Skriftets verdi som beretning om historiske forhold er på grunn av disse kildemessige karaktertrekkene omstridt. Teksten framstår litterært sett som en panegyrikk i tråd med klassisk retorisk tradisjon, «preget av nostalgiske følelser for en svunnen tid.»</onlyinclude><ref>Helle et.al.: s. 70, jfr. Øye 2000.</ref> <onlyinclude>Dateringen av krøniken er også usikker og har vært omdiskutert, men mye taler for at den ble skrevet omkring midten av 1500-tallet. Tittelen er etter alt å dømme sekundær, og betegnelsen «krønike» har kommet til seinere. Originalmanuskriptet er tapt, og teksten foreligger bare i en rekke avskrifter. I norsk lokalhistorisk [[historiografi]] er Hamarkrøniken likevel betraktet som et pionerverk. [[Jørn Sandnes]] skriver for eksempel:</onlyinclude>