Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner

Litt.
(Litt.)
Linje 5: Linje 5:
Det er rimelig å anta at vi aldri vil få vite helt sikkert hvem som har skrevet Hamarkrøniken. Men det kan være mulig å sirkle inn miljøet forfatteren (eller forfatterne) kom fra. For det første virker det åpenbart at den eller de som skrev teksten har hatt stor lokalkunnskap. Videre framstår det også som sannsynlig at forfatteren har tilhørt et skrivekyndig og lærd miljø.  
Det er rimelig å anta at vi aldri vil få vite helt sikkert hvem som har skrevet Hamarkrøniken. Men det kan være mulig å sirkle inn miljøet forfatteren (eller forfatterne) kom fra. For det første virker det åpenbart at den eller de som skrev teksten har hatt stor lokalkunnskap. Videre framstår det også som sannsynlig at forfatteren har tilhørt et skrivekyndig og lærd miljø.  


Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar. En rekke andre medlemmer av familien Hummer er også trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for domkapitlet i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen. Trugels – som var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken ble skrevet – må snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Bull. Hans fremste kandidater er derimot Trugels’ sønn, Olav – som var bestyrer av bispegården – eller sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, Mogens, som han også ledsaget i fangenskap. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull.  
Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563.<ref>Absalon Pederssøn 1963: s. 30.</ref> Thure tilhørte slekten [[Hummer (slekt)|Hummer]], som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar.<ref>Øye 2000: s. 91.</ref> En rekke andre medlemmer av familien Hummer er også trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for domkapitlet i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen. Trugels – som var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken ble skrevet – må snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Bull. Hans fremste kandidater er derimot Trugels’ sønn, Olav – som var bestyrer av bispegården – eller sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, Mogens, som han også ledsaget i fangenskap. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull.  


Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for spekulasjonene som har gått i disse retningene, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] mester Torbjørn av [[Toten]], mester Amund Ellingsen av Hadeland, herr Bård Rolfssøn av Stange […]. Videre Bernt Hård [[lagmann]], Christoffer Mogenssøn til Vie, Hans Krukov til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest ren spekulasjon.
Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for spekulasjonene som har gått i disse retningene, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] mester Torbjørn av [[Toten]], mester Amund Ellingsen av [[Hadeland]], herr Bård Rolfssøn av [[Stange]] […]. Videre Bernt Hård [[lagmann]], Christoffer Mogenssøn til [[Vie]], Hans Krukov til [[Tjerne]] […]» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest ren spekulasjon.


==Skriftets formål og bakgrunn==
==Skriftets formål og bakgrunn==
Linje 43: Linje 43:
==Litteratur==
==Litteratur==


* Absalon Pederssøn: ''Dagbok og Oration om Mester Geble'', ved Ragnvald Iversen, Universitetsforlaget 1963.
* ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}
* ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}}
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/hamarkroeniken/ Hamarkrøniken] på [[Dokumentasjonsprosjektet]]
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/hamarkroeniken/ Hamarkrøniken] på [[Dokumentasjonsprosjektet]]
Linje 48: Linje 49:
* Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861.
* Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861.
* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.
* Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i ''Fra kaupang og bygd'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.
* Øye, Marie Kløvstad: «Hamarkrøniken - en retorisk skrytetale?», i ''Fra Kaupamng og bygd'', Hedmarkmuseet og Domkirkeodden, 2000: s. 84-98.




Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer