322 603
redigeringer
utvida
(utvida) |
|||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
«Hammers vaapen var en Urhane med udslagne Vinger udi Toppen paa et Fure Træ, som voxer grønt…». | «Hammers vaapen var en Urhane med udslagne Vinger udi Toppen paa et Fure Træ, som voxer grønt…». | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
== Manuskripter == | |||
Gustav Storm omtale 18 manuskripter som han brukte i sitt arbeid, og 12 tapte manuskripter som han kunne dokumentere. I tillegg har det senere blitt funnet ytterligere ti manuskripter. Storm brukte manuskript A, ms. 938 fol. i Thotts samling i Det Kongelige Bibliotek i København. Dette er datert omkring 1633. Da Egil Pettersen ga ut sin bok i 1986 (se nedafor) hadde man funnet et eldre manuskript, ms. 164 qv. hos [[Deichman (bibliotek)|Deichman]], som kalles manuskript U. | |||
Egil Pettersen har den nevnte boka fra 1986 med en omfattende beskrivelse av manuskiptene, og vi skal her bare gjengi enkelte detaljer: | |||
* A: Fra omkring 1633, hovedgrunnlaget for Gustav Storms versjon. Det mest fullstendige manuskriptet. | |||
* B: Skrevet etter 1735, ettersom det viser til [[Jonas Ramus|Jonas Ramus']] ''Norriges Beskrivelse'' som ble utgitt det året. Mangler tittel og historia om fengsling av biskopen, så trolig er først og siste blad tapt. I Det Kongelige Bibliotek i København, ny saml. 1565 qv.b | |||
* C: Skrevet omkring 1740, avskrift fra et manuskript nær U, men ikke fra selve U. UBT 233 fol. | |||
* D: Fra midten av 1600-tallet, med samme omfang som U. Bispelista er videreført til [[Henning Eggertsen Stockfleth]] (1647–1664). Må være en avskrift av U. I Det Kongelige Bibliotek i København, gl. saml. 2842 qv. | |||
* E: Usikker datering, men trolig avskrift av U. Mangler noen kapitler. Trolig manuskriptet [[Ludvig Holberg]] brukte i ''Dannemarks Historie'' bind 2. | |||
* F<sub>1</sub>: Skrevet kort tid etter 1800. Mangler biskopens fengsling, men har bispeliste fram til [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]] (1664–1699). Deichmans håndskriftsamling 67 fol. | |||
* F<sub>2</sub>: Svært nær F<sub>1</sub>, som muligens er avskrift av dette, eller de er skrevet av etter samme ukjente forelegg.De siste bladene mangler. | |||
* F<sub>3</sub>: Fra siste del av 1700-tallet, følger F<sub>2</sub>. | |||
* F<sub>4</sub>: Fra siste del av 1700-tallet. Kun fem ark, resten er tapt. Dels avskrift av Hammers trykte utgave fra 1774, se nedafor. | |||
* G<sub>1</sub>: Skrevet av en person med initialene SNSP på [[Helgøya (Mjøsa)|Helgøya]] 2. og 3. mars 1731. Sorø skoles håndskriftsamling 50 qv. | |||
* G<sub>2</sub>: Har sannsynligvis G<sub>1</sub> som forelegg.Sorø skoles håndskriftsamling 149qv. | |||
* G<sub>3</sub>: Skrevet ned i 1765 på [[Kraby]] på [[Toten]] og i Hamar av en Lauritz Larsøn. UBO 461 qv. | |||
* G<sub>4</sub>. | |||
* G<sub>5</sub>: UBO 348 qv. | |||
* G<sub>6</sub>. | |||
* G<sub>7</sub>. | |||
* H<sub>1</sub>: Ufullstendig, første og siste side mangler. UBO 461 qv.b. | |||
* H<sub>2</sub>: UBO 349 qv. | |||
* H<sub>3</sub>: Det Kongelige Bibliotek i København, ny samling 1563 qv. | |||
* H<sub>4</sub>: Det Kongelige Bibliotek i København, ny samling 1565 qv. | |||
* H<sub>5</sub>: Har med tysk oversettelse av intimasjonen. Det Kongelige Bibliotek i København, ny samling 1564 qv. | |||
* H<sub>6</sub>: Har varianter som samsvarer med F. UBO 504 qv. | |||
* H<sub>7</sub>: Datert [[Ullensaker prestegård]] 2. mai 1733, og trolig det eldste i G-klassen. | |||
* H<sub>8</sub>: Senere enn 1733, men nevner at det er konferert med et eksemplar fra 1705. | |||
* K: Tapt; dette er det eldste manuskriptet vi kjenner. Det er i tre håndskrifter fra omkring 1800 nevnt, datert til 1601 og nedtegna av prost [[Jens Bugge]] på Ringsaker. | |||
* K<sub>1</sub>: Skrevet av [[Christian Carlstrøm]] i 1797. | |||
* K<sub>2</sub>: Sannsynligvis avskrift av K<sub>1</sub>, utført av skoleholder Svend Christensen. Ligger hos [[Hedmarksmuseet]]. | |||
* K<sub>3</sub>: Finnes i [[Henrich Andreas Mørch|Henrich Andreas Mørchs]] Excerptbøker (UBO). Udatert, trolig yngre enn K<sub>1</sub> og kan være avskrift av dette. | |||
* U: Det eldste bevarte manuskriptet. Deichmans håndskriftsamlig ms. 164 qv. | |||
== Trykte utgaver == | |||
Den første trykte utgaven vi kjenner kom ut i 1774, da [[Christopher Hammer]] ga ut ''Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer''. Ifølge Storm er denne teksten basert på et håndskrift som er tapt, kalt G<sub>6</sub>. Den har med noen få kommentarer i fotnoter, og tillegget «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst». | |||
I 1802 ble krøniken gjengitt av J.C. Berg under tittelen ''En gammel Beskrivelse over Staden Hammer'' i andre bind av ''Thaarups Magazin'', utgitt i [[København]]. Her følges teksten av et fyldig med en bred framstilling av Hamars og Hedmarks historie. Berg drøfta også krønikens alder og opphav. Han brukt manuskript A, det samme som Storm, men har normert språket noe til samtidig dansk. | |||
Nok en dansk utgave er datert til 1804 eller 1805. Den har ukjent forfatter, men Storm mente at det måtte være soknepresten til [[Hurum prestegjeld|Hurum]], A. Mørch, som sto bak. Han hadde vært kapellan på Ringsaker 1796–1805, og samla da inn opplysninger om Hamars historie. Boka fikk tittelen ''Sandfærdig Beskrivelse over den fordum berømte Hammer Bye i Hedemarkens Fogderie og Amt i Norge; dens udbredte Flor og Velstand, Kirker, Klostere, Kannikeresidenser, Communitet og Skole, samt Efterretning om, hvorledes alt dette ny saa aldeles er ødelagt''. Selve krøniken er gjengitt i en nokså fri form, og det er noen få kommentarer. Storm kunne ikke identifisere manuskriptet, men det har senere blitt identifisert som manuskript K, som riktignok er langt mer omfattende enn den trykte versjonen. | |||
I 1821 ble krøniken gjengitt i ''Budstikken'' under tittelen «Om Oplandenes gamle Bye Hammer». Teksten var ved [[G.F. Lundh]]. Han kjente til flere manuskripter, men det er uklart hvilke han brukte til denne utgaven. | |||
[[Ludvig Risum]] ga i 1842 ut krøniken under den fyndige tittelen ''Fuldstændig Beskrivelse over gamle Storhammer By, som i fordums Dage blomstrede paa Hedemarken, med mange Kirker, Klostere og andre Herligheder, som alt er gaaet til Grunde, tilligemed sandfærdig Beretning om den bekjendte store Sjø-Orm i Mjøsen, og de mange underlige Jærtegn, som viste sig for den sidste Biskop i Hammer.'' Han forteller i forordet at teksten han gjenga trolig var forfatta av [[Mikkel Andersen Aalborg]], som var sokneprest til [[Vang prestegjeld (Hedmark)|Vang]] fra 1610 til 1626. Han skal ha skrevet ned teksten i 1623, og baserte seg på en avskrift av teksten fra 1553. I store trekk sammenfaller både tekst og kommentarer med Lundhs versjon fra 1821. Et nytt opptrykk av denne boka kom ut i 1863. | |||
Gustav Storm gjenga teksten i artikkelen «Om Hammer» i ''Historisk-topografiske SKrifter om Norge og norske Landsdele'' i 1895. | |||
I 1937 ga Arne Arnesen ut ''Hamar-Krøniken : med andre kilder til kunnskap om det gamle bispesæte ved Mjøsen''. Her har han i tillegg til krøniken med en drøfting av dens alder og opphav samt andre kilder: [[Torfinn av Hamar|Biskop Torfinns]] testamente, [[Nils Sverdrup|Nils Sverdrups]] opptegnelser fra 1707, beretning om Hamar-bispene og [[Gerhard Schøning|Gerhard Schønings]] opptegnelser om Hamar. | |||
En praktutgave illustrert av [[Anne-Lise Knoff]] ble utgitt av [[Hedmarksmuseets venner]] i 1976. | |||
Foreløpig siste utgivelse var ved [[Egil Pettersen]], og kom i 1986. Dette er en omfattende vitenskapelig utgivelse, med selve krøniken både i normert versjon og etter manuskript 164 qv. hos [[Deichman (bibliotek)|Deichman]], oversikter over håndskrifter og trykte utgaver, en samling av kommentarer i tidligere utgaver og omtaler av de ulike manuskriptene. | |||
* Hammer, Christopher: Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Til Trykken befordret ved Christopher Hammer. Christiania. 1774. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018021526015}} | |||
* Risum, Ludvig: ''Fuldstændig Beskrivelse over gamle Storhammer By, som i fordums Dage blomstrede paa Hedemarken, med mange Kirker, Klostere og andre Herligheder, som alt er gaaet til Grunde, tilligemed sandfærdig Beretning om den bekjendte store Sjø-Orm i Mjøsen, og de mange underlige Jærtegn, som viste sig for den sidste Biskop i Hammer.'' 1842. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010826042}} | |||
* Arnesen, Arne: ''Hamar-Krøniken : med andre kilder til kunnskap om det gamle bispesæte ved Mjøsen''. 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041500093}} | |||
* Hamarkrøniken : med illustrasjoner av Anne-Lise Knoff. Utg. Hedmarksmuseets venner. 1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050606159}} | |||
* ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}} | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 61: | Linje 119: | ||
* Daae, Ludvig: «Om de Hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 309-334. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | * Daae, Ludvig: «Om de Hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 309-334. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||
* Bull, Francis: ''Norges litteratur fra reformasjonen til 1814'', Oslo 1958. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007030201038}} | * Bull, Francis: ''Norges litteratur fra reformasjonen til 1814'', Oslo 1958. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007030201038}} | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/hamarkroeniken/ Hamarkrøniken] på [[Dokumentasjonsprosjektet]] | * [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/hamarkroeniken/ Hamarkrøniken] på [[Dokumentasjonsprosjektet]] | ||
* {{WP-lenke|Hamarkrøniken|nb}} | * {{WP-lenke|Hamarkrøniken|nb}} | ||
* ''Hamarkrøniken''. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010010703006}} | |||
* Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006. | * Helle, Knut, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu: ''Norsk byhistorie''. Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag A/S 2006. | ||
* Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017061207087}} | * Norske Rigsregistranter (NRR), bind 1 (1523-1571), Christiania 1861. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017061207087}} | ||
| Linje 72: | Linje 130: | ||
* Storm, Gustav: «Slutningsbemærkninger om de hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 269-275. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | * Storm, Gustav: «Slutningsbemærkninger om de hamarske krøniker», i ''Historisk tidsskrift'', Tredie Række, første bind 1890: s. 269-275. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481016_001}} | ||
* Øye, Marie Kløvstad: «Hamarkrøniken - en retorisk skrytetale?», i ''Fra Kaupamng og bygd'', Hedmarkmuseet og Domkirkeodden, 2000: s. 84-98. | * Øye, Marie Kløvstad: «Hamarkrøniken - en retorisk skrytetale?», i ''Fra Kaupamng og bygd'', Hedmarkmuseet og Domkirkeodden, 2000: s. 84-98. | ||
[[Kategori:Kjeldeomtaler]] | [[Kategori:Kjeldeomtaler]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||