Hammastad (Østre Toten gnr. 15): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = Hammerstad | | altnavn = Hammerstad | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = 1234 | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| sted = Totenvika | | sted = Totenvika | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
'''[[Hammastad (Østre Toten gnr. 15)|Hammastad]]''', også skrevet ''Hammerstad'', er en [[matrikkelgard]] (gnr. 15) i [[Totenvika]] i [[Østre Toten]]. Garden ble | '''[[Hammastad (Østre Toten gnr. 15)|Hammastad]]''', også skrevet ''Hammerstad'', er en [[matrikkelgard]] (gnr. 15) i [[Totenvika]] i [[Østre Toten]]. Garden ble rydda før [[vikingtida]], muligens på 500- eller 600-tallet. Det er gjort gravfunn fra 700-tallet. | ||
Det udelte Hammastad var en av de største gardene i Totenvika, og ble ikke lagt øde etter [[Svartedauden]]. Rundt 1620 ble imidlertid eiendommen delt i to bruk, Oppigarden (bnr. 1) og Nigarden (bnr. 2). Seinere har flere småbruk blitt utskilt fra de to gardene, slik at det i 1980 var 27 bruksnummer under Hammastad. | |||
Navnet uttales /ha`mmasta/. I ''[[Norske Gaardnavne]]'' blir det vurdert som usannsynlig at førsteleddet ''Hamma'' kommer av «berghammar». Garden ligger imidlertid ved [[Hammastadelva]], som «gjør en Krumning ved Gaarden, saa at det her kunde gaa an at antage hǫm (Knehase) som 1ste | |||
Led enten appellativisk brugt eller som Elvenavn.» Mannsnavnet ''Hamarr'' er også en mulighet, sjøl om det «vistnok ikke forekommer i Norge, men kjendes fra Sverige og Tydskland (Hamar).» | |||
{| class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
| Linje 72: | Linje 77: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] | *[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.] | ||
*''[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS69535%4015835=on Norske Gaardnavne''] | *''[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS69535%4015835=on Norske Gaardnavne''.] | ||
*{{Totens bygdebok IV}}, s. 209-212 og 263-270. | *{{Totens bygdebok IV}}, s. 209-212 og 263-270. | ||
Sideversjonen fra 6. jun. 2019 kl. 08:36
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Hammastad | |
|---|---|
| Alt. navn: | Hammerstad |
| Først nevnt: | 1234 |
| Sted: | Totenvika |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 15 |
Hammastad, også skrevet Hammerstad, er en matrikkelgard (gnr. 15) i Totenvika i Østre Toten. Garden ble rydda før vikingtida, muligens på 500- eller 600-tallet. Det er gjort gravfunn fra 700-tallet.
Det udelte Hammastad var en av de største gardene i Totenvika, og ble ikke lagt øde etter Svartedauden. Rundt 1620 ble imidlertid eiendommen delt i to bruk, Oppigarden (bnr. 1) og Nigarden (bnr. 2). Seinere har flere småbruk blitt utskilt fra de to gardene, slik at det i 1980 var 27 bruksnummer under Hammastad.
Navnet uttales /ha`mmasta/. I Norske Gaardnavne blir det vurdert som usannsynlig at førsteleddet Hamma kommer av «berghammar». Garden ligger imidlertid ved Hammastadelva, som «gjør en Krumning ved Gaarden, saa at det her kunde gaa an at antage hǫm (Knehase) som 1ste Led enten appellativisk brugt eller som Elvenavn.» Mannsnavnet Hamarr er også en mulighet, sjøl om det «vistnok ikke forekommer i Norge, men kjendes fra Sverige og Tydskland (Hamar).»
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1 | Oppigarden Hammastad | ||
| 2 | Nigarden Hammastad | ||
| 3 | Hammersborg | Landhandleri. | |
| 4 | |||
| 5 | |||
| 6 | |||
| 7 | |||
| 8 |
Kilder og litteratur
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gaardnavne.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 209-212 og 263-270.