Hamningberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fortsettelse av arbeidet.
mIngen redigeringsforklaring
(Fortsettelse av arbeidet.)
Linje 2: Linje 2:


''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historie prosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historie prosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
{{Under arbeid}}




'''Hamningberg''' (tidligere kjent som "'''Havningberg'''"<ref>Vardø-Posten. (1885, Oktober 28).</ref>) var et tidligere fiskevær i [[Båtsfjord kommune]] i fylket [[Troms og Finnmark fylke|Troms og Finnmark]]. Fiskeværet ble fraflyttet i 1965 etter det ble bestemt at stedet ikke fikk bygget en egen havn.[[Fil:Hamningberg i 2010.JPG|alt=|miniatyr|Hamningberg i 2010. Foto: Elias G. Moe.]]
'''Hamningberg''' (tidligere kjent som "'''Havningberg'''"<ref>Vardø-Posten. (1885, Oktober 28).</ref>) var et tidligere fiskevær i [[Båtsfjord kommune]] i fylket [[Troms og Finnmark fylke|Troms og Finnmark]]. Fiskeværet ble fraflyttet i 1965 etter det ble bestemt at stedet ikke fikk bygget en egen havn.[[Fil:Hamningberg i 2010.JPG|alt=|miniatyr|Hamningberg i 2010. Foto: Elias G. Moe.]]
Under [[andre verdenskrig]] ble Hamningberg ikke brent under den tyske [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms|nedbrenningen og tvangsevakueringen]] av Finnmark, et forsøk på å stoppe den sovjetiske hær sin framgang i regionen. Hamningberg er derfor et unikt område i Finnmark ettersom det er en av få plasser hvor bygningene som står der stammer fra før andre verdenskrig.
Under [[andre verdenskrig]] ble Hamningberg ikke brent under den tyske [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms|nedbrenningen og tvangsevakueringen]] av Finnmark. [[Brent jord taktikk|Brent jord taktikken]] ble beordret av [[Adolf Hitler]] i oktober 1944 etter den sovjetiske hær startet sin framgang i Finnmark<ref>Gamst, T. (1984). ''Finnmark under hakekorset.'' Agdin. Side: 191.</ref>. Ettersom Hamningberg ikke ble brent ned, så er området en av få plasser i Finnmark hvor bygningene stammer fra før andre verdenskrig.


Hamningberg er tilkoblet med en vei til [[Vardø]]. Veien er stengt om vinteren, men om sommeren er Hamningberg et populært turistmål med aktiv cafe og hotel<ref>Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, January 27).</ref>. Hamningberg er i dag også et minnested til redningsaksjonen ved Hamningberg, og til det tidligere fiskeværet som overlevde nedbrenningen under andre verdenskrig.         
Hamningberg er tilkoblet med en vei til [[Vardø]]. Veien er stengt om vinteren, men om sommeren er Hamningberg et populært turistmål med både cafe og hotel<ref>Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, January 27).</ref>. Hamningberg inneholder et minnesmerke til [[redningsaksjonen ved Hamningberg]], og bebyggelsen er også et betydelig kulturminne til Finnmark sin rike historie.         


== Fiskeværet ==
== Fiskeværet ==
[[Fil:Hamningberg kapell.JPG|miniatyr|Kapellet i Hamningberg, en av de mest unike bygningene i det tidligere fiskeværet. Foto: Elias G. Moe.]]
[[Fil:Hamningberg kapell.JPG|miniatyr|Kapellet i Hamningberg, en av de mest unike bygningene i det tidligere fiskeværet. Foto: Elias G. Moe.]]
Det er vanskelig å fastslå presist når fiskeværet Hamningberg ble grunnlagt, men historiske kilder viser til beboelse så tidlig som på 1500-tallet<ref>Solhaug, Odd: ''Kirke og folk i Båtsfjord kommune''. Utg. Utgitt av Lions Club, Båtsfjord i samarbeid med Båtsfjord kulturstyre. no#. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070905060}}.</ref>. Hamningberg sin plassering på kysten i Øst-Finnmark, ga beboelsen stor tilgang på fisk, som også ble den viktigeste næringen i Hamningberg. Fiskeværet ble også viktig under [[pomorhandelen]] (også kjent som russehandelen) når pomorene dro til Finnmark for å fiske og handle med blant annet Hamningberg<ref>Balsvik, Randi Rønning: ''Vardø''. Utg. Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. xx#. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061000019}}.</ref>. På russisk side var man spesielt interessert i norsk fisk, mens på norsk side var man spesielt interessert i russisk tømmer og korn. Handelen var en sentral del av næringslivet i Hamningberg fra 1700-tallet fram til handelen ble avsluttet i 1917 som følge av den russiske revolusjonen. Avslutningen på pomorhandelen i 1917 og børskrakket i 1929 førte begge til at det ble økonomisk vanskelig å fortsette å bo i Hamningberg<ref>LOKALHISTORIEWIKISolhaug, Odd: ''Sånn va det''. Utg. [Båtsfjord kommune, Kulturkontoret]. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100106053}}.</ref>. Derimot, Fiskeværet hadde en gradvis økning i populasjon over årene og i 1930 hadde Hamningberg en befolkning på 301 beboere<ref>Statistisk sentralbyrå. (1932). ''Folketellingen i Norge 1 desember 1930.'' Oslo: H. Aschehoug & Co.</ref>. Hamningberg ble gradvis større og det ble etablert et kapell, kirkegård og til med skole, I tillegg hadde innbyggerne bygget hytter i for eksempel Sandfjorden<ref>Sundve, Erling: ''Hamningberg''. Utg. Fritt forlag Finnmark. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010071308010}}.</ref>.
Det er vanskelig å fastslå presist når fiskeværet Hamningberg ble grunnlagt, men historiske kilder viser til beboelse så tidlig som på 1500-tallet<ref>Solhaug, Odd. (1979). ''Kirke og folk i Båtsfjord kommune''. Lions Club. Sider: 18-19.</ref>. Hamningberg sin plassering på kysten i Øst-Finnmark, ga beboelsen stor tilgang på fisk, som også ble den viktigeste næringen i Hamningberg. Fiskeværet ble også viktig under [[pomorhandelen]] (også kjent som russehandelen) når pomorene dro til Finnmark for å fiske og handle med blant annet Hamningberg<ref>Balsvik, Randi Rønning: ''Vardø''. Utg. Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. xx#. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061000019}}.</ref>. På russisk side var man spesielt interessert i norsk fisk, mens på norsk side var man spesielt interessert i russisk tømmer og korn. Handelen var en sentral del av næringslivet i Hamningberg fra 1700-tallet fram til handelen ble avsluttet i 1917 som følge av den russiske revolusjonen. Avslutningen på pomorhandelen i 1917 og børskrakket i 1929 førte begge til at det ble økonomisk vanskelig å fortsette å bo i Hamningberg<ref>LOKALHISTORIEWIKISolhaug, Odd: ''Sånn va det''. Utg. [Båtsfjord kommune, Kulturkontoret]. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100106053}}.</ref>. Derimot, Fiskeværet hadde en gradvis økning i populasjon over årene og i 1930 hadde Hamningberg en befolkning på 301 beboere<ref>Statistisk sentralbyrå. (1932). ''Folketellingen i Norge 1 desember 1930.'' Oslo: H. Aschehoug & Co.</ref>. Hamningberg ble gradvis større og det ble etablert et kapell, kirkegård og til med skole, I tillegg hadde innbyggerne bygget hytter i for eksempel Sandfjorden<ref>Sundve, Erling: ''Hamningberg''. Utg. Fritt forlag Finnmark. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010071308010}}.</ref>.


== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==
Linje 38: Linje 39:




Solhaug, Odd: ''Kirke og folk i Båtsfjord kommune''. Side 18-19 er så langt brukt.
-Litteratur-
 
''Finnmark under hakekorset.''
 
''Kirke og folk i Båtsfjord kommune.''
 
 


Balsvik, Randi Rønning: ''Vardø''. Side 91 er så langt brukt.
Balsvik, Randi Rønning: ''Vardø''. Side 91 er så langt brukt.
Linje 52: Linje 59:
Fjørtoft, Jan Egil: ''Tyske kystfort i Norge''. side 183 er brukt.
Fjørtoft, Jan Egil: ''Tyske kystfort i Norge''. side 183 er brukt.


funnet grutt
Her bør kildene diskuteres.
== Referanser ==
<references />


Her bør kildene diskuteres.
== Kilder og litteratur ==
{{Under arbeid}}
Gamst, T. (1984). ''Finnmark under hakekorset.'' Agdin.


== Referanser (Notat: Automatisk, se over) ==
Solhaug, Odd. (1979). ''Kirke og folk i Båtsfjord kommune''. Lions Club.
<references />


== Kilder og litteratur (Notat: Løpende vurdering) ==
Statistisk sentralbyrå. (1932). ''Folketellingen i Norge 1 desember 1930.'' Oslo: H. Aschehoug & Co.
Statistisk sentralbyrå. (1932). ''Folketellingen i Norge 1 desember 1930.'' Oslo: H. Aschehoug & Co.


43

redigeringer