Hamningberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hamningberg i 2010.
Foto: Grete Moe.

Hamningberg (tidligere kjent som Havningberg[1]), er et tidligere fiskevær i Båtsfjord kommune i Finnmark. Under andre verdenskrig ble Hamningberg ikke brent under den tyske nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark, som betyr at området er en av få plasser i Finnmark hvor bygningene stammer fra før andre verdenskrig. Fiskeværet ble fraflyttet i 1965 etter at det ble bestemt at stedet ikke fikk bygget en egen havn, men bebyggelsen er fremdeles et betydelig kulturminne til Finnmark sin rike historie.

Kapellet i Hamningberg, en av de mest unike bygningene i det tidligere fiskeværet. Foto: Grete Moe.
Tysk bunker i Hamningberg, en del av kystfortet som ble bygget under andre verdenskrig. Foto: Grete Moe.
Kirkegården i Hamningberg. Foto: Grete Moe.
Minnesmerke til redningsaksjonen ved Hamningberg. Foto: Grete Moe.

Fiskeværet

Det er vanskelig å fastslå presist når fiskeværet Hamningberg ble grunnlagt, men der har vært beboelse så tidlig som på 1500-tallet[2]. Hamningberg sin plassering på kysten i Øst-Finnmark, ga innbyggerne stor tilgang på fisk, som også ble den viktigste næringen i Hamningberg. Fiskeværet ble også viktig under pomorhandelen (også kjent som russehandelen) når pomorene dro til Finnmark for å fiske og handle med nordmenn i blant annet Hamningberg[3]. På russisk side var man spesielt interessert i norsk fisk, mens på norsk side var man spesielt interessert i russisk tømmer og mel. Handelen var en sentral del av næringslivet i Hamningberg fra 1700-tallet fram til handelen ble avsluttet i 1917, som følge av den russiske revolusjonen.

Avslutningen på pomorhandelen i 1917 og børskrakket i 1929 førte begge til at det ble økonomisk vanskelig for befolkningen i Hamningberg[4]. Samtidig, tilpasset innbyggerne seg til de nye økonomiske utfordringene og det var en gradvis økning i populasjon over årene, for eksempel i 1930 hadde Hamningberg en befolkning på 301 beboere[5]. Hamningberg ble gradvis større og det ble etablert et kapell, kirkegård og til med skole, I tillegg hadde innbyggerne bygget hytter i for eksempel Sandfjorden[6].

Andre verdenskrig

Den 9. april 1940 ble Norge invadert av Nazi-Tyskland, som førte til at Hamningberg ble okkupert. På grunn av fiskeværet sin strategiske posisjon i nord ble det etablert et tysk kystfort oppe på fjellet som ligger ved bebyggelsen. Kystfortet ble stasjonert med et artilleri batteri med utsikt over både bebyggelsen og havet. Det er dokumentert at batteriet hadde følgende spesifikasjoner "HKB 2/448 Makkaur (2/448) med fem 14,5 cm K405(f), skuddvidde 19000 meter"[7]. Artilleribatteriet ble først konstruert i april 1942 i den tyske byen Nürnberg og ble senere transportert til kystfortet i Hamningberg. Den tyske garnisonen i byen inntok flere av bygningene i Hamningberg, i tillegg ble trusselen og brutaliteten av krig såpass stor at flere av innbyggerne valgte å flytte til hyttene de hadde bygget i blant annet Sandfjorden[8].

Krigen gikk dårlig for tyskerne etter store nederlag på østfronten mot Sovjetunionen og mot de vestlige allierte etter deres invasjon av Normandie i Frankrike den 6. juni 1944 (også kjent som D-dagen). Nederlagene førte til at tyskerne trakk seg tilbake på alle fronter også i Finnmark der den sovjetiske hær rykket inn i oktober 1944. I håp om å stoppe russerne ble den tyske hær beordret av Hitler til å utføre en nedbrenning og tvangsevakuering av Finnmark, kjent som den "brente jords taktikk" der formålet var å forhindre at russerne kunne bruke ressursene i området de frigjorde[9]. Store deler av Finnmark ble brent ned av den tyske hær, men Hamningberg var en av de få plassene som var heldig og ikke ble brent ned. Sannsynligvis skjedde dette fordi tyskerne hadde det veldig travelt med å trekke seg tilbake og fikk ikke tid til å brenne husene. Tysk tilbaketrekning i oktober 1944 markerte slutten på tysk okkupasjon av Hamningberg.

Havnstrid og fraflytning

Etter andre verdenskrig tok slutt, var Hamningberg på mange måter en gunstig plass å bo ettersom bebyggelsen hadde overlevd krigen, men et stort problem var mangelen på en havn. Uten havn ble det vanskelig for beboerne og opprettholde et stabilt næringsliv og samfunn. Under andre verdenskrig fikk sannsynligvis også tyskerne oppleve at mangelen på en havn svekket Hamningbergs sin strategiske verdi. Beboerne hadde store håp om å få etablert en havn slik at fiskeværet kunne fortsette å være levedyktig. Innbyggerne kjempet i flere år om å få i stand en havn, men deres kamp lyktes ikke og i 1965 ble planene om ny havn lagt død, noe som førte til at innbyggerne ble nødt til å flytte fra Hamningberg[10]. Mange i Hamningberg følte seg sviktet av Stortingets bestemmelse om å ikke bygge en havn, samtidig var noen optimistiske om at man engang kanskje kom til å flytte tilbake. Forfatter Bjørn Nilsen skrev i 1974 følgende dikt:

-

En gang skal vi flytte tilbake:

"Tenk på det kamerater,

den dagen vi kjører flyttelassene tilbake,

til Hamningberg, Breivik og Bjørnsund,

alle de forblåste hjemstedene,

vi ble tvunget til å reise fra"[11].

Turisme

Mange av husene i Hamningberg stammer fra 1800-tallet, og har enorm verneverdi. Husene er i seg selv historiske levninger om hvordan bebyggelsen i Finnmark så ut før tyskerne utførte den "brente jords taktikk" under andre verdenskrig. I tillegg har Hamningberg et eget minnesmerke for redningsaksjonen ved Hamningberg der båten RS 1 "Colin Archer" berget livene til mange fiskere. Minnesmerke ble laget for å ære både båten og mannskapet. Redningsaksjonen skjedde i mai 1894 da en storm og mangel av havn hadde gjort det svært vanskelig for mange båter og fiskere å komme seg på land, slik at Hamningberg måtte be om hjelp. Situasjonen viste også hvor viktig det var for fiskeværet å få i stand en havn, en sak Stortinget aldri fikk gjennomført[12].

Fraflyttingen avsluttet permanent bosettelse i Hamningberg, men i moderne tid har det tidligere fiskeværet blitt et populært turistmål. Om sommeren er Hamningberg befolket av mennesker som har en historisk tilknytting til stedet, eller bare ønsker å reise på ferie for å se et glimt av hvordan Finnmarks bebyggelse så ut før andre verdenskrig. Hamningberg har eget hotell og kafé hvor det er mulighet til å smake på uvanlige store vafler[13]. Populære turistattraksjoner er blant annet å gå til fjelltoppen for å besøke det gamle kystfortet som ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Det er også mulighet for å finne rester fra krigen, ved både kysten og fjellsiden i form av gammelt krutt. Veien mellom Hamningberg og Vardø er stengt under vinteren, så om man skal besøke plassen anbefales dette å gjøres om sommeren.

Referanser

  1. ↑ Vardø-Posten. (1885, Oktober 28).
  2. ↑ Solhaug, Odd. (1979). Kirke og folk i Båtsfjord kommune. Lions Club. Sider: 18-19.
  3. ↑ Balsvik, Randi. (1989). Vardø grensepost og fiskevær 1850-1950, 1. Stavanger: Dreyer Bok. Sider: 91-92.
  4. ↑ Solhaug, Odd. (1985). Sånn va det. Båtsfjord kommune, Kulturkontoret. Sider: 172-174.
  5. ↑ Statistisk sentralbyrå. (1932). Folketellingen i Norge 1 desember 1930. Oslo: H. Aschehoug & Co. Side: 220.
  6. ↑ Sundve, Erling. (1982). Hamningberg 1. Fritt forlag Finnmark. Side: 19.
  7. ↑ Fjørtoft, Jan. (1983). Tyske kystfort i Norge. Agder presse. Side: 183.
  8. ↑ Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).
  9. ↑ Gamst, Thorbein. (1984). Finnmark under hakekorset. Agdin. Side: 191.
  10. ↑ Stortinget. (1964, Desember 3). Bev. til hamnestellet. Side: 1147.
  11. ↑ Klassekampen. (1988, July 15).
  12. ↑ Stortinget. (1964, Desember 3). Bev. til hamnestellet. Side: 1147.
  13. ↑ Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).

Kilder og litteratur

  • Balsvik, Randi Rønning. Vardø : grensepost og fiskevær 1850-1950 : 2. Utg. Vardø kommune ; Dreyer Bok. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Moe, Grete, født 29.3.1959. Intervjuet av Elias G. Moe, 27.1.2023.
  • Solhaug, Odd. Sånn va det  : fortellinger fra Båtsfjord kommune. Utg. Båtsfjord kommune, Kulturkontoret. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Stortinget. (3.12.1964). Bev. til hamnestellet.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hamningberg&oldid=2544390»