RS 1 «Colin Archer» (1893)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Colin Archer
RS1-2012.jpg
Registeringsnummer LICF
Museumsnummer NSM.1001
Egennavn: Colin Archer
Båttype Redningsskøyte
Lengde 46 fot
Største bredde 15,3 fot
Bruttotonnasje 30
Byggeår 1893
Båtbygger: Colin Archer
Framdriftsmidler: Seil, hjelpemotor
Motortype Volvo
Kommune Oslo kommune
Lagstilhørighet: Seilskøyteklubben Colin Archer
Lagstilhørighet andre: Norsk Forening for Fartøyvern
Nåværende eier: Norsk Maritimt Museum

RS 1 «Colin Archer» er en tidligere redningsskøyte bygget for Redningsselskapet (NSSR) i 1893. Den er oppkalt etter konstruktøren Colin Archer fra Larvik, og var den første av totalt 37 redningsskøyter bygget etter Archers velkjente redningsskøytemal.

Under en fralandsstorm i Langesundsbukta i februar 1892 reddet Colin Archer losskøyter med jernkjøl flere fiskere i nød. Man så da at bare alle losene fikk slike skøyter så hadde man et redningsvesen. Lokallag av NSSR i Langesund og Bergen bestilte tilsammen tre losredningsskøyter etter Archer tegninger og NSSR sentralt utlyste en konkurranse om konstruksjon av redningsskøyte til losene slik at flere båtbyggere enn Archer kunne gis oppdrag.

Christian Lauritz Stephansen leverte en tegning til en ren redningsskøyte med to master. Denne ble valgt til vinner da losskøytemodellene som var innkommet ikke var tilfredsstillende. Archer ble anmodet om å tegne en lossredningsskøyte, men siden det allerede var tre losredningsskøyter, tegnet han isteden en konkurrent til Stephansens konstruksjon, også Archers med to master. Archer baserte linjene på sin nyeste losskøyte «Straaholmen» med den ble forstørret for å matche Stephansens som senere ble til RS 5 «LIV».

Archers 2-master ble sjøsatt midt i juli 1893. Ved overrekkelsen til NSSR i Christiania ble skøyta besiktiget «og fantes i alle dele tilfredsstillende.» og «man besluttet å gi skøyta navnet COLIN ARCHER», antageligvis for å hedre Archer for hans mangeårige innsats for opprettelsen av selskapet.

Lokallagenes losredningsskøyter som allerede hadde vært i drift i over et halvt år, hadde bynavnet malt i seilet på losskøytemanér. «COLIN ARCHER» fikk som den første rene redningsskøyte og første båt i NSSRs eie, malt en rød ring og RS No 1 i seilet.

Vel i bruk viste det seg at redningsskøytene måtte være med ut på fiskefeltet hver dag. Man hadde ikke værmelding, så når vinden økte, måtte man være parat til å slepe båtene i havn før de kom i nød. RS begynte med de minste, gjerne 5-6 ad gangen, til alle var i sikkerhet. RS hadde også barometer og varslet det uvær, seilte de omkring og ga beskjed om å avslutte fisket. Dette ble en ny sikkerhet som fiskerne satte stor pris på. Da man ikke hadde nødraketter eller annen måte å signalisere problemer på, måtte redningsskøytene seile ut i enhver storm og patruljere til «ingen båter var på sjøen.»

Siden losene ikke kunne ligge hele dagen på fiskefeltet og være patrulje- og slepebåt, fungerte ikke loskombinasjonen og lokallagenes skøyter ble snart overført til NSSR. De ble da nr. 2, 3 og 4 i NSSRs eie.

Ved redningsaksjonen i Hamningberg 20. mai i 1894 berget Colin Archer 37 fiskere fra en voldsom orkan. Fiskerkonene langs hele kysten gikk mann av huse og samlet inn penger så NSSR ble i stand til å lønne eget, fast mannskap. Byene arrangerte markeder og innsamlinger for å finansiere bygging av båter til sitt distrikt.

Slepeevne ble det avgjørende for valg av konstruksjon for videre bygging. Losredningsskøytene ble for små og den større seilføringen hadde de som redningsskøyte ikke glede av. RS 5 «LIV» var raskest, meget sjødyktig og fikk tilnavnet «Stormseileren». Den bredere RS 1 «COLIN ARCHER» hadde større stabilitet, kunne derfor føre mer seil og slepe flere ad gangen og ble det foretrukne valget.

Frem til 1933 var skøyta i tjeneste som redningsskøyte og berget 274 personer fra «den visse død», 67 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 1522 fartøy.

Skøyta tilhører per 2014 Norsk Maritimt Museum, og står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy.

Kilder og litteratur

  • Informasjon fra Norsk Forening for Fartøyvern og Norsk Maritimt Museum.