Forside:Tradisjonsbåtregisteret

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Tradisjonsbåtregisteret
Båtalmenning i Grimstad

Tradisjonsbåtregisteret er et åpent register med formålet om å samle viktig dokumentasjon om bestanden av kulturhistoriske båter og fartøyer på ett sted. Forbundet KYSTEN oppfordrer alle til å registrere egne og andres båter og fartøy på lokalhistoriewiki.no.

Bli med på dokumentasjonsdugnad!

Nasjonal verneplan for fartøyer 2010 – 2017 inkluderer de åpne båtene, fra færings størrelse til jekt. I tidligere fartøyvernplaner har Riksantikvaren kun hatt ansvar for dekkede fartøyer. På forbundet KYSTENs initiativ ble også de åpne båtene med i denne nye verneplanen. Når man skal velge ut hvilke båter som er spesielt verdifulle, trenger vi en oversikt over hva vi har. Forbundets medlemmer og kystlag har tusenvis av eldre fartøyer, museer tar også vare på en god del. Riksantikvaren har støttet tradisjonsregisteret økonomisk i samarbeid med Forbundet KYSTEN og Det nasjonale museumsnettverket for kystkultur og fiskerihistorie og på sikt skal både museenes og de privat eide båtene samles på Lokalhistoriewiki.no. En slik samling av båter på nettet vil kunne brukes av forskere, og av Riksantikvaren i arbeidet med å finne de spesielt verdifulle eksemplarene man må ta vare på for fremtiden. Opprinnelig skulle tradisjonsbåtregisteret bare omfatte små åpne båter, med særlig fokus på klinkbygde båter. Nå er registeret åpent for eksisterende båter og fartøy med kulturhistorisk verdi, uavhengig av størrelse eller byggeteknikk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer …

Gressetbåten.
Foto: Olve Utne
(2011)
Gressetbåten, òg kalla Gressetgeita, er ein honnfyring frå Gresset i Aure kommuneNordmøre. Han er ein geitbåt av aurgjeldstypen og skil seg ut frå andre bevarte aurgjeldgeiter dels ved at han manglar nyare trekk lånt frå åfjordsbåten som vaterbord, skottdrigle og så vidare, og dels ved ein alderdommelig konstruksjon som inkluderer at alle borda er hogne og at framstamnen har ei karakteristisk, alderdommelig form. Da Gressetbåten vart oppdaga av fagfolk, trudde ein at dette var ein båt frå 1700-talet, men ein dendrologisk analyse har datert treverket i båten til 1853.   Les mer …

«Vieljaš»
Foto: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Vieljaš er en rekonstruksjon av en liten tanabask. «Vieljaš» betyr lillebror. Basken er bygget som et rekonstruksjonsprosjekt etter tegning.

Oppmåling og tegning er utført av Bjørn Skauge i 2002. Den opprinnelige båten er funnet ved utløpet av Tanavassdraget, og er i svært dårlig forfatning. Det foreligger ikke informasjon om båtbygger, byggeår eller byggested. Originalen for denne Tanabasken tilhører Tana museum i Polmak.

Arbeidet med rekonstruksjon og dokumentasjon er utført av Nordnorsk fartøyvernsenter i samarbeid med Tana Museum og Varanger Samiske Museum i Deanu ja Várjjat Museasiida med støtte fra Sametinget.   Les mer …

«Johanna» malt av Daniel Hagerup.
«Johanna» av Indresæter er ei hardangerjakt som vart bygd i 1892 på verftet åt Gjermund T. Øvrevik ved SålåsundetTustna. Jakta gikk i slofartLofoten og Finnmarka — med salt nordover og fisk salta rett i lasterommet sørover att. Skipper frå 1916 til 1937 var Hans T. Gimnes. Jakt «Johanna» vart selt til Erling og Haakon Taftø ved årsskiftet 1937/1938; skroget vart forlenga og ho vart avrigga og gjort om til motorfarty. I 1980 vart ho selt til Egil Torhus i Mosjøen. I 1992 vart ho kjøpt av Norway Yacht Charter i Oslo, og i dag er ho rigga som brigantin og bruka til turar på Oslofjorden. Laurdagen den 9. juli 2016 rente ho i land og sokk på grunt vatn ved Nesoddtangen. Alle 156 som var ombord vart berga. Tysdagen den 12. juni vart skuta heva, og eigarane seier dei vil gjera alt for å få ho i drift att.   Les mer …

«Aarvak».
Foto: Per Kristian Rognes

MS «Aarvak» ble bygd av Kristian Dekke i Bergen for Bergens Sælfangere AS i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen.

I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal, og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart.

«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.   Les mer …

DS «Hansteen» ved havn i Trondheim.
Foto: Olve Utne
(2007)
DS «Hansteen» ble bygd ved Nylands Mek. Verksted i 1866 for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) og oppkalt etter daværende sjef for NGO, professor Christopher Hansteen. Som statseid ble skipet utlånt til Johan Hjort for havforskning. Havforskeren Georg Ossian Sars tjenestegjorde også på D/S «Hansteen». I 1872 ble DS «Hansteen» befordret til kong Oscar II, som benyttet skipet under avdukingen av Haraldsstøtta, Haugesund, under Norges tusenårsfeiring i 1872. I 1898 ble fartøyet solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab og benyttet som lokalrutebåt på Trondheimsfjorden.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Tradisjonsbåtregisteret
ingen underkategorier
 
Andre artikler