Forside:Tradisjonsbåtregisteret

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Tradisjonsbåtregisteret
Båtalmenning i Grimstad

Tradisjonsbåtregisteret er et åpent register med formålet om å samle viktig dokumentasjon om bestanden av kulturhistoriske båter og fartøyer på ett sted. Forbundet KYSTEN oppfordrer alle til å registrere egne og andres båter og fartøy på lokalhistoriewiki.no.

Bli med på dokumentasjonsdugnad!

Nasjonal verneplan for fartøyer 2010–2017 inkluderer de åpne båtene, fra færings størrelse til jekt. I tidligere fartøyvernplaner har Riksantikvaren kun hatt ansvar for dekkede fartøyer. På forbundet KYSTENs initiativ ble også de åpne båtene med i denne nye verneplanen. Når man skal velge ut hvilke båter som er spesielt verdifulle, trenger vi en oversikt over hva vi har. Forbundets medlemmer og kystlag har tusenvis av eldre fartøyer, museer tar også vare på en god del. Riksantikvaren har støttet tradisjonsregisteret økonomisk i samarbeid med Forbundet KYSTEN og Det nasjonale museumsnettverket for kystkultur og fiskerihistorie og på sikt skal både museenes og de privat eide båtene samles på Lokalhistoriewiki.no. En slik samling av båter på nettet vil kunne brukes av forskere, og av Riksantikvaren i arbeidet med å finne de spesielt verdifulle eksemplarene man må ta vare på for fremtiden. Opprinnelig skulle tradisjonsbåtregisteret bare omfatte små åpne båter, med særlig fokus på klinkbygde båter. Nå er registeret åpent for eksisterende båter og fartøy med kulturhistorisk verdi, uavhengig av størrelse eller byggeteknikk.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gressetbåten.
Foto: Olve Utne
(2011)
Gressetbåten, òg kalla Gressetgeita, er ein honnfyring frå Gresset i Aure kommuneNordmøre. Han er ein geitbåt av aurgjeldstypen og skil seg ut frå andre bevarte aurgjeldgeiter dels ved at han manglar nyare trekk lånt frå åfjordsbåten som vaterbord, skottdrigle og så vidare, og dels ved ein alderdommelig konstruksjon som inkluderer at alle borda er hogne og at framstamnen har ei karakteristisk, alderdommelig form. Da Gressetbåten vart oppdaga av fagfolk, trudde ein at dette var ein båt frå 1700-talet, men ein dendrologisk analyse har datert treverket i båten til 1853.   Les mer …

«Fix» på Isegran maritime senter.
Foto: Chris Nyborg (2015).

«Fix» er en slepebåt som ble bygd på Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) i 1891, med byggenummer 17. Den ble under andre verdenskrig brukt av hjemmefronten under operasjon Polar Bear. Pr. 2015 ligger båten ved Isegran maritime senter, hvor den gjennomgår videre restaurering.

Båten var en arbeidshest på Glomma og Oslofjorden, hvor den ble brukt til tømmerslep og til slep av lektere og skip helt fram til 1997. Det meste av den er uforandra, men den opprinnelige dampmotoren ble i 1965 bytta ut med en Wichmann på 300 hestekrefter.

Da «Fix» ble tatt ut av tjeneste ble båten solgt til Sverige, men lokale entusiaster i Fredrikstad fikk kjøpt den tilbake i 1998. Første runde med restaurering ble gjort på Bredalsholmen fartøyvernsenter i Kristiansand, og deretter fulgte videre restaurering på Isegran.   Les mer …

«Aarvak».
Foto: Per Kristian Rognes

MS «Aarvak» ble bygd av Kristian Dekke i Bergen for Bergens Sælfangere AS i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen.

I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal, og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart.

«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.   Les mer …

MS «Bolga»

MS «Bolga» er en kutter på 54 fot som ble bygd i 1952 av Ramfjord Båtbyggeri i Nord-Trøndelag. Kontrahert av Birger Nattland, Bolga i Meløy. Fartøyet ble brukt til garn-, line- juksa og sildefiske samt til småhvalfangst. Ved levering ble det montert en Alpha 90 HK semidiesel som senere ble byttet ut. Det er i dag den fjerde motor som står i fartøyet, en Volvo Penta TAMD 105A 360 HK 2004 modell.

Det oppsto en god del dramatikk rundt «Bolga» i forbindelse med kondemnering da den var rapportert hugget i 2006. Den dukket så opp under navnet «Lolita» før den igjen forsvant. Etter en del detektivarbeid ble den funnet fortøyd mellom noen holmer like nord for Bodø. Båten ble tatt i forvaring, og våren 2007 var Salten Veteranbåtlag endelig eier.   Les mer …

M/K «Liljen».
Foto: Hortenstangen kystlag

M/K «Liljen» ble bygget på BjørkedalenSunnmøre som klinkbygg i 1909. Seilte under navnet «Rapid». Eier i 1920 er Patr. Andreas Haavik. Båtens kjennemerke var SF 63 S, hjemmehørende i Selje merkedistrikt. Rykter, som ikke er verifiserte, forteller at båten deltok i «Englandsfarten» under krigen. Båten ble solgt til Gunnar Fjellby, Hareid, etter krigen og er i 1948 oppført med navnet M/K «Reform».

Fram til 1939 hadde skuta en 11 hk Gideon - maskin, deretter en 15 hk Union til 1948 da den fikk en 22 hk Volda. På 1960 - tallet gikk båten som legebåt og fraktbåt på Tysnes, og hadde mange år på fiske i Sund kommune.

Fra ca 1976 er «Liljen» i Bergen Krets av Norsk Sjøguttspeiderforbunds eie. Da blir båten i 1981 gjenstand for en omfattende renovering, og maskinen blir byttet ut i en 6 sylindret Ford Saabb - motor med PRM - gear og 100 hk. Hydraulisk styremaskin blir også installert. Ny stavn, ny innredning og radio og ekkolodd blir montert ombord. Fra ca. 1994 er båten hjemmehørende i Skudeneshavn og har fått navnet «Karmøyfjord».   Les mer …

«Dagmar Los»
«Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo. Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Tradisjonsbåtregisteret
ingen underkategorier
 
Andre artikler