Georg Ossian Sars

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Georg Ossian Sars fotografert mellom 1910 og 1920.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Georg Ossian Sars i 1881.
Foto: Ludwik Szacinski de Ravics

Georg Ossian Sars (født 20. april 1837 i Kinn i nåværende Flora kommune, død 7. april 1927) – gjerne kalt G.O. Sars – var marinbiolog og havforsker, professor i zoologi ved universitetet i Kristiania fra 1874 til 1918, deltaker på Nordhavsekspedisjonene 1876-1878, og en av grunnleggerne av norsk marinbiologi og fiskeriforskning.

Familie

Georg Ossian Sars var sønn av prest og zoologi–professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898), som var søster av dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–1873). G.O. Sars var bror av historikeren Ernst Sars (1835-1917), sangeren Eva Nansen (1858-1907), som var gift med Fridtjof Nansen (1869-1930), og Marie Christine "Mally" Sars Lammers (1850-1929), som var gift med komponisten og sangeren Thorvald Lammers (1841-1922). G.O. Sars forble ugift.

Liv og virke

Her ved løkka Solheim, i dagens Nobels gate 33 i Oslo, bodde G.O. Sars sammen med moren og tre søsken mellom 1883 og 1894.

Georg Ossian Sars var født på Kinn, der faren var sogneprest, men vokste opp på Manger i nåværende Radøy kommune i Nordhordland, der faren virket fra 1839. Han begynte på Bergen katedralskole i 1852, men fortsatte i 1854 på Christiania katedralskole, etter at familien flyttet til hovedstaden. Sars tok eksamen artium der i 1857.

Ved universitetet i Kristiania studerte Sars først medisin, men gikk etter hvert over til zoologi.

Fra 1864 var Sars statlig fiskeristipendiat for å drive praktisk-vitenskapelige undersøkelser om Norges fiskerier. Han forsket blant annet på torskens utvikling og vandringer i havet, og i 1865 gjennomførte han et vellykket eksperiment med kunstig befruktning av torskerogn.

På 1860-tallet støttet Sars også sin far i hans havforskning. I likhet med faren støttet han Darwins teorier om evolusjon, og etter farens død la han ned et omfattende arbeid med å redigere og publisere hans etterlatte manuskripter.

I 1870 ble G. O. Sars knyttet til universitetet i Christiania som universitetsstipendiat. Fra sommeren 1872 studerte han vårsildfisket, og i 1873 overtok han ledelsen av saltvannsfiskeriundersøkelsene, et ansvar han hadde til 1893.

I 1874 ble Sars professor ved universitetet i Kristiania, en stilling han hadde helt til 1918, da han ble etterfulgt av Kristine Bonnevie (som fra 1912 hadde innehatt et ekstraordinært professorat i zoologi).

Sammen med grunnleggeren og bestyreren av Meteorologisk institutt, Henrik Mohn, tok Sars initiativet til Den Norske Nordhavs-Expedition med dampskipet Vøringen somrene 1876–1878. Ekspedisjonen studerte naturforholdene i Norskehavet, herunder foretok oseanografiske observasjoner, innsamlinger av biologisk materiale, og observasjoner av meteorologi, geografi og magnetisme. Han var senere med i komitéen som sto for utgivelsen av resultatene.

Som Sars’ hovedverk som forsker regnes gjerne An Account of the Crustacea of Norway, en omfattende katalog med beskrivelser av krepsedyr, utgitt mellom 1890 og 1928.

Etter at Sars fratrådte i 1918 fortsatte han som universitetsstipendiat helt til sin død.

G.O. Sars ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911.

Bosteder

Sars forble ugift, og det meste av sitt voksne liv bodde han og broren Ernst (som også var ugift) sammen med moren, fram til hun døde. Mellom 1883 og 1894 bodde de på løkka Solheim i Kristiania, nåværende adresse Nobels gate 33 (den gang Frogner gade 21, gata skiftet navn og nummerering i 1901). Også søstrene Eva og Johanne bodde på Solheim.

Etter morens død flyttet brødrene til søsteren og svogeren Mally og Thorvald Lammers i villaen Fagerheim på Bestum i Ullern i Aker herred. Her er brødrene oppført ved folketellingene både i 1900 og 1910.

Ettermæle

G.O. Sars er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I forbindelse med hans 75-årsdag ble Georg Ossian Sars omtalt slik i Aftenposten 20. april 1912 (utdrag):

Georg Ossian Sars er utvilsomt en af de betydeligste skikkelser i den norske naturvidenskabelige forskning, som forlvrigt tæller saa mange udmerkede navne. Han har altid tilhørt de stilfærdige videnskabsmænd, som ofrer sig helt for sin videnskab, og hvis betydnings omfang kun forstaaes helt ad dem, der deler deres interesser. … Han staar som starteren af de praktisk-videnskabelige undersøgelser, som har faaet navnet havforskning.

Sars har gitt navn til en serie av Havforskningsinstituttets forskningsfartøyer; «G.O. Sars» (1945, 1970, 2003).

Ved Florøs 100-årsjubileum i 1960 ble det avduket en dobbelbyste av Ernst Sars og G.O. Sars, som nå står i parken ved Flora samfunnshus.

G.O. Sars er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med foreldrene og broren Ernst. Navnet Ossian Sars er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Bilde av den første utgaven av havforskningsskipet “G. O. Sars”.
Foto: Ukjent/Dagbladet/Norsk Folkemuseum.

Eksterne lenker