Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
«Vieljaš»
Foto: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Vieljaš er en rekonstruksjon av en liten tanabask. «Vieljaš» betyr lillebror. Basken er bygget som et rekonstruksjonsprosjekt etter tegning.

Oppmåling og tegning er utført av Bjørn Skauge i 2002. Den opprinnelige båten er funnet ved utløpet av Tanavassdraget, og er i svært dårlig forfatning. Det foreligger ikke informasjon om båtbygger, byggeår eller byggested. Originalen for denne Tanabasken tilhører Tana museum i Polmak.

Arbeidet med rekonstruksjon og dokumentasjon er utført av Nordnorsk fartøyvernsenter i samarbeid med Tana Museum og Varanger Samiske Museum i Deanu ja Várjjat Museasiida med støtte fra Sametinget.   Les mer …

Ein fembøring utstilt utanfor Nordlandsmuseet i Bodø ca. 1978.
Foto: Olve Utne
Ein fembøring (nynorsk/bokmål; trulig frå norrønt byrðingr og burde kanskje helst vore skrive fembørding) er ein open, spissgatta trebåt med segl og minst fem båtrom. Denne båttypen, som hovudsaklig er ein størrelseskategori, har tradisjonelt vorte bruka i Trøndelag og Nord-Norge. Fembøringane blir tradisjonelt bygd enten som åfjordsbåtar eller nordlandsbåtar. Sjølv om fembøringane har minst fem rom, og i praksis ofte minst sju eller åtte, så har dei sjeldan meir enn fem eller seks par tollepinnar — og ofte ned til tre par i storfembøringane frå sist på 1800-talet. Dei største åfjords-storfembøringane var kring 52 fot og vart spesialbygd for lofotfisket; dei vart følgelig kalla lofotbåtar.   Les mer …

Slåtterøy fyrstasjon i Bømlo kommune er eit kystfyr som vart oppretta i 1859. Her vart sett opp eit 25 meter høgt støypejernstårn og bygd bustad, uthus, naust og steinlagde vegar. Fyrstasjonen var heim for tre fyrvaktarfamiliar. I 1958 vart familiane sette i land, medan vaktarane fekk hyblar på fyret. 1. juli 2003 vart stasjonen avfolka. No rår sauene, måsen og vinden grunnen, under sveipet av landets sterkaste fyrlys.   Les mer …

Homlungen fyrstasjon.

Homlungen fyrstasjon ligger på en liten holme like utenfor SkjærhaldenHvaler. Fyrbygningen er i en etasje og oppført i tømmer med et kraftig taktårn. I tillegg omfatter anlegget uthus og do, naust og landing. Fyrbygningen ble ombygget i 1915, og eksteriøret er etter dette lite endret. Interiøret er også i store trekk bevart fra denne tiden. Fyret har franskprodusert 4. orens linseapparat fra 1878 og fyrapparatet med deler av det opprinnelige snortrekket er intakt.

Homlungen fyrstasjon er et harmonisk, lite fyranlegg og en meget god representant for de små trefyrene, som er typiske for Norge. Fyrbygningen har høy grad av opprinnelighet. Homlungen fyrstasjon har stor miljøbetydning i sammenheng med det tidligere fiskersamfunnet på Lauer på Hvaler.

Fyrstasjonen ligger såvidt innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark.   Les mer …

Bragdøya Kystlag ble opprettet i 1986. Utgangspunktet var å få igang restaurering av de gamle saltebuene på nordsiden av Bragdøya utenfor Kristiansand. Kystlaget ble opprettet etter initiativ fra Agder fylkeskystlag og Kystlivsforeningen Pider Ro. Bragdøya kystlag er i dag det største lokallag av Forbundet KYSTEN, og har over 650 medlemmer. Bragdøya kystlag feiret 30-årsjubileum i 2016.   Les mer …

Kleppfisk, kjøtside og skinnside.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Kleppfisk nynorsk eller klippfisk (nynorsk/bokmål) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men lange, brosme, hyse (kolje) og sei blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn tørrfisk, som ikkje er salta og blir hengt på hjell til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. Sist i 1680-åra slo den frisisk-ætta trondheimsborgaren Jappe Ippes seg ned ved Kråksundet i Aure kommuneNordmøre og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler