Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
Fram i isen
Foto: Nasjonalbiblioteket
«Fram» er en skonnert og polarskute bygd i 1892 av Colin Archer i Larvik. Fram ble brukt på tre polarekspedisjoner ledet av henholdsvis Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen og har siden 1936 stått på FrammuseetBygdøy i Oslo.   Les mer …

Her er hudinga på «Mot» godt i gang.Det er Håkon Høydalsvik og Håkon Berg som er i gang med fjerde planken på babord side
(1972)
MB «Mot», M-38-A, Kjennesignal: LM 4458. L/L Vik Båtbyggeri bygde denne båten i 1972 for Osvald Karlsen, Langevåg. Dette var første båten bygd på laminerte spant ved båtbyggeriet. Kantraspanta framme og bak var i heil ved og utan skøyt. Båten er i Fiskeriregisteret oppgitt til 13,5 m lang, 4,1 m breidde og 1,7 m djup. Det gir lengde 43’.   Les mer …

Gressetgeita er ein fyring av aurgjeldstypen.
Foto: Olve Utne
Ein fyring (med kort y), òg kalla firing, er ein båt med fire par årar. Namnet blir særlig bruka om geitbåtar og åfjordsbåtar. I samband med årfjordsbåter blir namnet (stor)fyreng òg bruka om båter med fem par årar i nyare tid. Fyringen var den minste havbåten og i likheit med femringen vart han tradisjonelt gjerne bruka som linebåt. Han kunne òg fungere som føringsbåt ved behov. Innover på 1900-talet vart åfjordsfyringane ofte bruka til fiskeoppkjøp og salting på Hitra og Frøya. Åfjordsfyringar kunne òg ha løfting, eller avtakbar «hytte». Dei mindre fyringane hadde løftingen midtskips, og så var det rom til sjøbørnar frammi og atti. Storfyringane hadde gjerne løftingen atti.   Les mer …

Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925.
Foto: Akershusbasen.
Dampskipet «Strømmen» ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og satt i rutetrafikk på Øyeren 19. september det samme året. Det var Norsk Hovedjernbane (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom Dampskipskanalen i Lillestrøm i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med togtrafikken i Lillestrøm og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til Christiania Spigerverk der den endte sine dager som spiker.   Les mer …

Åfjordbåten kystlag er en del av Åfjordsmuseet, Åfjord kommune i Trøndelag. Organisasjonen har som mål å ta vare på tradisjonene som er knyttet til Åfjordsbåten. Laget ble stiftet 1990 og er medlem av Forbundet KYSTEN. Laget har 11 medlemmer (2012). Styreleder pr. 2022 er Terje Tørhaug. De har et anlegg i Kuringvågen, som er kjent som et meget godt ankringssted. På vinterstid ligger lokale båter i hvile ved flytebrygga, og i sommerhalvåret er det mye besøk av båtturister som overnatter. I tillegg til anlegget i Kuringvågen har kystlaget et eget verksted for båtreparasjoner.   Les mer …

Logoen til Nesna kystlag.
Nesna kystlag er et kystlag i Nesna kommune, ble stiftet i 2007 og har 102 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Nesna kystlag skal arbeide for å fremme lokal kystkultur, og kultur rettet samarbeid i samsvar med landsforbundets vedtekter og arbeidsmål. Det legges vekt på bevaring og bruk av tradisjonelle fartøy, motorer, miljøer og gjenstander som er spesielle for distriktet, tradisjonelt håndverk og tradisjoner med tilknytning til den lokale kysthistorie, – samarbeid med kommunen, lokale museer, foreninger, skoler og private om aktuelle kulturvernoppgaver.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler