Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler “... Bordene fra Forstevnen løbe skraas opad mod Midten, hvor de alle støde sammen ...” (Frå «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» av Carl Frederik Diriks) Nemninga snidbetning viser til byggjemåten til sunnmørsbåten. Det nedste bordet (på storbåtane dei to nedste borda) blir avskrådd (snida) ned mot kjølen. Dette fører til at borda vidare oppover i båten må skråast ned mot stemne og stamn. Denne skråinga blir gjort ved at kvart bord attanfrå blir skjerva (skøytt) mot to bord framme (renningane).   Les mer … Kokse i støa ved Nordheim på Stabblandet. Foto: Olve Utne Ei kokse (Ndm. «ko’ks») eller prame (Ndm. «pra’m») er ein liten, flatbotna robåt hovudsakleg bruka til heimefiske, småærend og lett transport. Typiske særtrekk inkluderer spiss framstamn, akterspegel, flat botn med tverrbord og langsgåande kjøl, og eitt par tollepinnar. Botnen kan elles vera forsterka med eit langsgåande bord på kvar side av kjølen. Koksa har normalt to band med tofter, og i tillegg kan dei ha ein sess ved akterspegelen. I rorsrommet er det gjerne ei opa tilje med tversgåande ribber som er gode å ta spenntak mot når ein ror. Framskotten og akterskotten blir gjerne bruka til last. Lengda på koksa er normalt kring 10–12 fot. Geografisk sett er koksa vanleg på Nordmøre og i Fosen (kysten av Trøndelag fylke sør for Flatanger). Namnet kokse kjem frå sørsamisk guksie (uttala goksie i namdalssamisk), som elles tyder ei lita drikkeause av tre og med eitt skaft.   Les mer … Skibladner på Mjøsa. Foto: Mahlum (2006) «Skibladner» er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Hamar og Minnesund.   Les mer … Sjektehavna i Stavern. Foto: Per Hillesund (2011) Sjekte, også kalt snekke og kogg, er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av spriseil og fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte. Sjekta er klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet.   Les mer … Sagvågen kystlag ble etablert i 1994. Laget teller ca 80 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN. Laget arbeider med å laga lister over båtane som er bygde i Sagvåg, og det har gått over fleire år. Allereide tidleg i arbeidet fann me ut at det ikkje er mogleg for oss å laga eit fullt oversyn over alle båtane som har vorte sjøsett i bygda. Til og med den seinare historia er lite tilgjengeleg. Mellom anna er det usikkert om me har klart å få med ei full liste frå Elektrosveis, sjølv om første båten derifrå vart levert så seint som i 1954. For skipsbyggjeriet på Holmen er det òg store hol.   Les mer … Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning. Foto: Chris Nyborg (2013) Norsk Maritimt Museum, tidligere (1914–2009) Norsk Sjøfartsmuseum, er et landsdekkende museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen. Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver   Eksterne ressurser Forbundet Kysten Norsk Maritimt Museum   Kategorier for Kystkultur ▼ Kystkultur ► Fiskeindustri ► Fiskevær ► Forbundet KYSTEN ► Fortøyingsfester og -merker ► Framdriftsmidler (fartøy) ► Hurtigrutens anløpssteder ► Kystlag ► Kystled ► Kystordverket ► Maritim terminologi ► Maritime kulturminner ► Maritime museer ► Naust ► Sjøbruk ► Sjøfart ► Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Agdenes fyr Ankeret på Stasjonen (Nærsnes) Atløy (Lokalrutebåt 1931) Brannsprøyta (brannsprøyte, 1952) Børøyholmen fyrstasjon DF «Ammonia» DS «Tourist» Delfin (Hemnesberget, 1931) Eikremsbukta Ellingråsa fyrstasjon Faun (Lystfartøy 1916) Feistein fyrstasjon Fjordmannsleia Flatøy fyrstasjon Foreningen Skipet Forsøk (gavlbåt 1948) Fugløykalven fyrstasjon Geitbåt Havline (sjark 1938) Hjørundfjordbåten (trerøring 1850) Holmengrå fyrstasjon Holvikjekta (jekt 1881) Innherredsbåt Jøsenfjord (lokalrutebåt 1886) Kalvåg kystlag Kvinnherad kystlag Kystlaget Geitbåtens Venner Labranda (Nordisk Folkebåt 1950) Landegode fyrstasjon M/S «Vestfjordbussen» MB «Frost» Motorslåmaskina Odderøya fyrstasjon Ormen Korte Plastbåtprodusenter i Grimstad Ruth (kutter 1915) Råsegl Siglurd (Åfjordsfembøring 1980) Signe LM 8963 (1963) Skoltesamiske båtar Skøyte Slupp «Den Gode Hensigt» Sortland kystlag Teistbøen (sjark 1961) Thorolf (handelsfartøy, 1911) Ullaholm M-48-H LKHT (1935) Varpepåler og fortøyningsringer (Grimstad) Vulcanus (slepefartøy 1959) Ytterholmen fyrstasjon «Voorbode»