Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
MB «Nybør», går ei runde utfor slippen på Vik

MB «Nybør» M-24-S, levert desember 1954, eigarar var Hjalmar, Kjartan og Oddvar Longva. Alle frå Haugsbygda i Sande kommune, Møre og Romsdal.

Båten var bygd etter verkstaden, Vik Båtbyggeri, sin vanlege modell. Kravellt kryssar med rana stamn, og lyft på understemne. Doblingspanta var av 6 toms fure. Berekna lengde på båten var 60 fot. Lugarkappe, lukekarm og kjeising i stål, overbygg elles i tre. Bak i kjeisinga var bysse. Der var dorken heva, for å gi høgde i kahytta, som hadde fire køyer. Gang midt i kjeising med dør til begge sider, nedgang til kahytt, og leider opp til bestikklugar. Nedgang til maskinrom også frå gangen. På babord side var galgedekk med davitar for livbåt, og egnarhus. Mastrer, bommar og alle beslag, tankar og liknande vart laga på verkstaden. Forut var lugar med 6 køyer. Båten hadde to ankerklyss. Styremaskina var av merke «Tennfjord». Elles var det montert radar, Simrad sendar, ekkolodd. Kjenningssignal: LJQJ.   Les mer …

Rutetider for den nye D/S «Gjøvik», sommeren 1902. Aksjonærene bes samtidig med på lysttur!

D/S «Gjøvik» var en dampbåt som gikk i lokaltrafikk mellom Gjøvik og Hamar. Båten var i trafikk fra 1902 til 1937. Den dreiv med passasjer- og godsfrakt, ikke minst mjølk til meieriet på Gjøvik og mjølkefabrikkene på Kapp og Hamar.

«Gjøviken» var eid av Gjøvik Dampskipsselskap, med amtmann Peter Theodor Holst som formann. Dampbåten bidrog til å trekke nesninger, ringsaksokninger og østertotninger til Gjøvik, da ruteopplegget gjorde det mulig med dagsturer til mjøsbyen. Båten hadde morgenanløp på Kapp, Hagelund, Kise, Smedstua, Mengshol og Heggenhaugen og gikk derfra til Gjøvik. Deretter gikk den nordover og anløpte lokalbryggene i Ringsaker for å ta med nye passasjerer til Gjøvik. Om ettermiddagen returnerte båten til de samme anløpsstedene.   Les mer …

HvaløerBaad tegna av C.F. Diriks (1863).
Hvaler-skøyta er en østnorsk båttype, i motsetning til for eksempel hardangerbåten, som er vestnorsk. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som østlandsbåter flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere. Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging.   Les mer …

Egersund kystforeining ble stiftet i 1991. Foreningen har til formål å sikre bevaring og allmen bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig som er særegne for distriktet. Håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform og liknende som har lokal tilknyting. Foreningen skal ha et nært og gjensidig samarbeid med Dalane folkemuseum. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Prøven
Sæløer og Lista kystlag ble stiftet i 1989 under navnet Sæløer kystlag. Grunnet stor interesse for kystlaget og etter stor medlemspågang ble kystlagets interesseområde utvidet til å omfatte strekningen fra Lindesnes fyr til Varnes fortLista. Kystlaget har i dag nesten 100 medlemmer og arbeider for å ivareta kystkulturen i dette området, som har så sterke maritime tradisjoner. Eksempler på dette er båtbyggertradisjoner, losvirksomhet og kaperfart, bare for å nevne noen. Området ligger mellom to værutsatte fyr, og historien gir mange eksempler på virksomheten til sjøs i distriktet. Mer enn en Hansakogg for fulle seil på vei til hansabyen Bergen har satt sine spor på ulike vis. Men særlig har Listalandet satt spor etter seg da drivgarnsfisket etter makrell skjøt fart i midten av 1800-tallet, og listabåten og senere listeskøyta ble skapt.   Les mer …

Steigen kystlags logo

Steigen kystlag, stiftet i 2001, er tilsluttet Forbundet KYSTEN og teller om lag 40 medlemmer. Medlemmene er enten bosatt i Steigen kommune eller har tilknytning til kommunen på annen måte. Laget samarbeider med Bygdelaget, og har god kontakt med Båtforeningen.

Når Kystmuséet er offisielt åpnet den 29. juni 2012 vil det være et stort løft for miljøet i bygda og på Nordskot, og et møtested som hele kommunen kan være stolt av. Båtturister og tilreisende får et bedre tilbud, og store arrangement som for eksempel Vestfjord-seilasen blir lettere å gjennomføre. Laget legger vekt på sosialt fellesskap, og arrangerer blant annet turer med «Nordstjernen».   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler