Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter Hundvåg Båtforening på tur til Line rundt 1964-66. Foto: Ole A. Husebø NEG 150B Lystbåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1988 med tittel Lystbåter. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 150 i lag med NEG 150A Lystbåter (kortversjon) og NEG 150C Fritidens båtliv. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150C Fritidens båtliv og NEG 153 Vårt forhold til naturen.   Les mer … Dette bilde viser fremste spanta, me ser at dei to fremste er tydeleg kantra. MB «Notøybuen» M-114- HØ, vart bygd ved L/L Vik Båtbyggeri i 1982 for Sæmund Helde, Nerlandsøy. Står i fiskeriregisteret med bygge år 1982. Båtens lengde 10,55 m, br 3,43 m. og djupne 1,68 m. Båten er bygd på laminerte spant og er tverrhekka, med heil bakk. På denne båten er også stemnet laminert. Hud av 1 ½” Bjørkedalsfure. Båten var levert utan dekk og overbygg men med lagd bjelkevegarar. For å halde skroget stabilt for sleping til heimehamna vart det lagt nokre midlertidige bjelkar. Ved overtaking var båten lavare enn det kjøpar meinte ha avtala, det vart likevel kjøp og eigar la inn spantestubbar og forhøya båten med ein planke. På grunn av at båten hadde heil bakk kunne han forlenge hudplanken derfrå vidare bakover. Han la inn garnering av pløgd material. Eigar bygde sjølv dekk og dekkshus i aluminium, og han utførte også all innreiing sjølv. Båten har slingrekjøl og ein stålkjøl på ca 600 kg. Helde tok over båten i 1982 men ferdig i 1991, det kan ein forstå når den store eigeninnsatsen skulle gjerast i ledige bolkar.   Les mer … Gressetbåten. Foto: Olve Utne (2011) Gressetbåten, òg kalla Gressetgeita, er ein honnfyring frå Gresset i Aure kommune på Nordmøre. Han er ein geitbåt av aurgjeldstypen og skil seg ut frå andre bevarte aurgjeldgeiter dels ved at han manglar nyare trekk lånt frå åfjordsbåten som vaterbord, skottdrigle og så vidare, og dels ved ein alderdommelig konstruksjon som inkluderer at alle borda er hogne og at framstamnen har ei karakteristisk, alderdommelig form. Da Gressetbåten vart oppdaga av fagfolk, trudde ein at dette var ein båt frå 1700-talet, men ein dendrologisk analyse har datert treverket i båten til 1853.   Les mer … «Nord» ved Gjøvik brygge. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953.   Les mer … Starheimsbuda. Kystlaget sin tilhaldsstad. Kystkulturlaget i Vågsøy er eit kystlag i Vågsøy, Kinn kommune i Nordfjord. Laget vart stifta som eit lag for å fremje kystkultur og kunnskap om trebåtar, og deltok i arrangementa før OL på Lillehammer i 1994. Kystkulturlaget i Vågsøy vart stifta 19. april 1995 som ei vidareføring av Vedvik Båtlag. Laget har som formål å bevare og oppretthalde tradisjoner som er knyttet til sjø og sjøbruk. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har om lag 50 medlemmer.   Les mer … Kystlagets logo Kystlaget Terje Vigen er et lokallag av Forbundet KYSTEN og holder til i Grimstad. Laget ble stiftet i 1990 og kan se tilbake på mange aktive år med en jevnlig vekst i medlemmer og aktivitet. Kystlaget har i dag (2011) om lag 300 medlemmer. Kystlaget har vært med på å arrangere flere store arrangementer som Nordisk seilas i 1991, Kulturminnestafetten i 1997, kysttinget, årlige arrangement som Terje Vigendagen og kulturminnedagen. De har også vært med på å gjenoppreise Tollvaktbua, restaurert flere tradisjonelle båter, registrert og bevart varpepåler og fortøyningspåler, dannet historiegruppe, arrangert medlemsturer og torskemiddager og masse annet i regi av kystlaget disse årene.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutas anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Tørrfiskbrygga (Brønnøysund) Gustav Wiksten Gunder Thorsen Ulenes L/L Vik Båtbyggeri Målen båtbyggeri Joda Spanterøter og bjelkekne Klavere Båtbygging på laminerte spant, Vik Båtbyggeri MB «Kampen» Labranda (Nordisk Folkebåt 1950) Prikken Olianna (fiskeskøyte 1905) Solstrand (fiskeskøyte 1959) Fram (Skyssbåt 1933) Spisse (B. Lillevold 2008) Andabeløy (gavlbåt, 1939) Skreien (seiljakt 1909) Lofotjolle (2/Gratangen) Åvik (Audnedalsjekte 1985) Trygve Lie (robåt) Sjøleik (Fiskefartøy 1938) Nordlændingen (Fembøring 1997) MB Jutul Babben (Oselvarseksæringen, 2014) Anne Edvard Snarøen II (rutebåt 1918) DF «Ammonia» Poseidon (Losskøyte 1954) Anna Karoline (jekt)