 Slettnes fyrstasjon, fotografert omkring 1941. , Gamvik kommune i Finnmark, ligger tre kilometer nord for fiskeværet Gamvik. Det er dermed verdens nordligste fastlandsfyr. Fra toppen av tårnet er det god utsikt over havet og naturen i det omkringliggende naturreservatet. Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Les mer …
Sklinna fyrstasjon ligger på toppen av Heimøy som er en av øyene som utgjør det gamle fiskeværet Sklinna som er en del av Leka kommune. Fyrbygningen er et 14,3 m høyt karakteristisk støpejernstårn. Øverste del av tårnet ble flyttet fra Runde fyrstasjon, og i lyktehuset står en fransk 2. ordens linse som fortsatt er i drift. Stasjonen har maskinhus, bolig og uthus et stykke unna fyret, og ruiner etter oljebod og tidligere bolig ved veien ned mot landingen og naustet. Landingsforholdene er gode. Området er fuglelivsfredet etter lov om naturvern og vurderes fredet som naturvernområde. Les mer …
Homlungen fyrstasjon ligger på en liten holme like utenfor Skjærhalden på Hvaler. Fyrbygningen er i en etasje og oppført i tømmer med et kraftig taktårn. I tillegg omfatter anlegget uthus og do, naust og landing. Fyrbygningen ble ombygget i 1915, og eksteriøret er etter dette lite endret. Interiøret er også i store trekk bevart fra denne tiden. Fyret har franskprodusert 4. orens linseapparat fra 1878 og fyrapparatet med deler av det opprinnelige snortrekket er intakt.
Homlungen fyrstasjon er et harmonisk, lite fyranlegg og en meget god representant for de små trefyrene, som er typiske for Norge. Fyrbygningen har høy grad av opprinnelighet. Homlungen fyrstasjon har stor miljøbetydning i sammenheng med det tidligere fiskersamfunnet på Lauer på Hvaler.
Fyrstasjonen ligger såvidt innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark. Les mer …
Flatholmen fyrstasjon er et leifyr på Flatholmen i Sola kommune.
Som navnet sier, er Flatholmen helt flat og knapt 10 meter på det høyeste punktet. Stasjonen er et enkelt trefyranlegg med bolig, uthus og fyrlykt. I tillegg er det et naust ned i stranda. Flatholmen ligger like utenfor Tananger, men til tross for at det bare er en kort båttur ut hit, er øya bare tilgjengelig i godvær. Havnene her er grunne og det er bare småbåter som kan legge til her.
Fyret blir av mange forbundet med den tragiske ulykken som skjedde her i 1894, da de to døtrene til fyrvokteren stod på fyret og så at faren og broren kullseilte på vei til fyret. De klarte å redde broren, men faren ble borte. Samtidig som redningsaksjonen pågikk, klarte de to jentene å holde fyret i drift. «Sangen fra fyret» er ei vise som bygger på denne hendelser.
Etter at fyret ble fraflyttet i 1984 har det stått tomt. Fyret er medlem av Norsk fyrhistorisk forening, og det jobbes per 2013 med planer om å åpne fyret for publikum. Les mer …
Åsvær fyrstasjon ligger på holmen Andersbakken på sørsida av Åsenfjorden utenfor Dønna i Dønna kommune, Nordland. Fyrstasjonen har et 18,5 meter høyt konisk formet støpejernstårn på en sokkel av kraftig, hugget stein. Silhuetten av det høye tårnet har en dramatisk virkning i havgapet. Anlegget omfatter bolig, maskinhus/uthus samt vei og to landinger. Ruinen etter et tidligere fyr ligger på en høyde litt bortenfor støpejernstårnet. Denne fyrbygningen ble kondemnert etter uvær i 1917 før støpejernstårnet ble satt opp. Åsvær ligger innenfor et område foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern i kystverneplanen for Nordland. Les mer …
 Tungenes fyr i 2006. Foto: Roar Johansen Tungenes fyr ligg på garden Tunge i Randaberg kommune. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger.
Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. På skjeret Brakjen utanfor Tungeneset kom ei lykt i 1932. Les mer … | 
