Forside:Fyr

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Fyr
Kvitsøy fyr.
Foto: Roar Johansen (2004)

Et fyr er et lysanlegg til veiledning for skips- og båttrafikk. Fyrene kan også bruke lyd som signal til skipsfarten. Det finnes flere typer fyr. De største er fyrstasjonene. Pr. 2000 var det 31 slike som hadde fast betjening, og et høyere antall som har blitt automatisert og avbemanna; totalt er omkring 110 fyrstasjoner i drift. Flere nedlagte fyrstasjoner ligger også langs kysten som viktige maritime kulturminner, og hele 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker har blitt verna av Riksantikvaren. Fyrlyktene eller -lampene er det nesten 4000 av. Det finnes også andre typer, som radiofyr, tåkeklokker og lysbøyer. Fyrene er underlagt Kystdirektoratets fyr- og merketjeneste, som også har ansvaret for merking med faste og flytende seilmerker.Det finnes beretninger fra middelalderen om at man tente lys i kirketårn for å føre skip trygt hjem. Prinsippet er det samme som for et fyr, men man hadde ennå ikke begynt å reise egne bygg til formålet, og det var bare dersom kirken lå greit til at man kunne bruke denne metoden. Det første fyret som var bygd for formålet i Norge var et privat anlegg på Lindesnes, som ble etablert i 1655. Vi var sent ute her i landet; i Danmark hadde man da hatt et fyr på Skagen i 95 år. Vippefyret på Lindesnes var i drift mindre enn et år, men Lindesnes fyr er en direkte etterfølger. Det ble overtatt av Fyrvesenet i 1755.   Les mer ...

 
Smakebiter
Havnefyret på Skoltegrunnsmoloen
Foto: Fra tidlig 1900-tall, ukjent fotograf. Arkivet etter Bergen havnekontor, oppbevart ved Bergen Byarkiv

Havnefyret eller Molofyret var et fyr ved innseilingen til Bergen havn, Vågen, plassert på Skoltegrunnsmoloen i 1867, og lagt ned på 1920-tallet. Havnefyret var et kommunalt fyr drevet av Bergen Havnevesen. Etter forslag fra Havnekommisjonen i Bergen ga Marinedepartementet tillatelse til å bygge et lite fyr på Nordnes i 1839. En fyrvokter ble ansatt og fyret tentes første gang 15. september 1839. Skip som kom fra nord og sør ble veiledet inn Vågen. Fyret lyste med et fast rødt lys i en halvsirkel på en mil i perioden 15. september til 31. mars. I tillegg til fyret på Nordnes var det også et fyrskip, en fyrlykt på et oppankret fartøy, ved moloen på Skoltegrunnen.

Både fyret på Nordnes og fyrskipet ble erstattet av Havnefyret i desember 1867. I perioden 1863-1868 ble det bygget en ny molo på 100 × 7 meter på skoltegrunnen. Fyret var et ni meter høyt støpjernstårn plassert ytterst på moloens østside. For å gjøre fyret mer synlig ble det i 1899 malt et hvitt belte rundt bygningen. Havnefyret lyste med et rødt lys i perioden 1. august til 15. mai.   Les mer …

Ulla fyrstasjon ligg i Haram i Ålesund kommune. Fyret vart oppretta i 1874. I 1872 vart det «fra den fiskende almue i Haram» søkt om eit fyr enten på Kvernholmen eller på Ullaholmen. Søknaden var anbefalt av amtmannen m.fl. Løyve vart gitt til oppretting av eit fiskefyr, og det vart kjøpt ei mindre tomt på Kvernholmen der det vart oppført ei fyrbygning på 8,3 x 4,5 m med to små rom og eit vaktrom på loftet. Fyret vart ferdig hausten 1873 og vart tent den 25. januar 1874. I budsjettet for 1889-90 vart det gitt løyve til å utvide brennetida. Dette innebar at stasjonen måtte utvidast til familiestasjon. Og derfor var det ønskjeleg å kjøpe heile Kvernholmen slik at det vart ei brukbar ordning med småbruk for fyrvaktaren. Ein bustad på 8 x 6 m vart oppsett i tillegg til den som stod der frå før. Uthus og naust med båtopptrekk vart også oppført og dessutan eit lite fjøs. I 1898 vart det installert ei 4. ordens linse, og fyret vart omskjerma med fleire klippsektorar. Under ein storstorm i januar 1901 vart naustet flytta av sjøen utan at det vart særleg skada. Ein del av det som stod i naustet vart skylt bort, og fyrvaktaren fekk kr 67,- i erstatning for tapte effektar… Eit landingskar med svingkran vart bygd i 1908. I 1929 vart fyret vesentleg forsterka med installering av elektrisk kraft frå Haram Elverk.   Les mer …

Slettnes fyrstasjon, fotografert omkring 1941.
Slettnes fyrstasjon, Gamvik kommune i Finnmark, ligger tre kilometer nord for fiskeværet Gamvik. Det er dermed verdens nordligste fastlandsfyr. Fra toppen av tårnet er det god utsikt over havet og naturen i det omkringliggende naturreservatet. Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.   Les mer …

Flyfoto 1988, i framgrunnen Hellisøy fyrstasjon. Busetnaden på Stormark i bakgrunnen med Fjellheim (bnr 21 og 3) nærast.
Foto: Aeronor

Hellisøy fyrstasjon (gnr 173 bnr 1) ligg på ei lita øy i Fedje kommune. Anlegget har eit 32,2 m høgt fyrtårn i støpejern, som står på ein låg granittsokkel. Tårnet er på same måte som Eigerøy fyr i Rogaland fora med teglstein og gråstein som sikring mot bølgeslag. Fyret har 3. ordens linseapparat frå 1903 og maskinhus, bustad, naust og landing, samt tuft etter assistentbustad. Ein støypt veg fører frå landinga opp til bustaden og vidare over ei bru bort til fyret. Hellisøy har forholdsvis gode landingsforhold. Fyrstasjonen ligg mellom to område verna som naturreservat etter lov om naturvern.

Fyrstasjonen har stor aldersverdi med landets nest eldste støpejernsfyr. Fyrstasjonen har høg grad av opprinneligheit, med linseapparatet framleis i drift. Anlegget har stor miljøskapande verdi sett i samanheng med bygningsmiljø og kulturlandskap på Fedje, og den gamle handelsstaden på Kræmmerholmen. Fedje kommune gjer omvisningar og leiger ut fyret.   Les mer …

Finnvær fyrstasjon.
Finnvær fyrstasjon er en del av «fyrkjeden» Sula, Vingleia, Finnvær og Halten fyrstasjoner på Sør-Trøndelagskysten. Fyrbygningen er en 1 1/2 etasjes eternittkledd trebygning med et lavt taktårn på nordvestre takflate. Under eternitten sitter den gamle panel, som er hvitmalt med en rød vertikal stripe. Maskinhus og uthus ligger tett samlet ved fyrbygningen og tuft etter fjøs ligger et stykke unna. Støpte trapper og vei fører ned til naust og landing. Bro og molo inngår også i anlegget. Svært mye av det eldre fyrtekniske ustyret er bevart, blant annet den opprinnelige linsen og et intakt klippapparat. Etter nedleggelsen ble fyrdriften erstattet av en lykt i et glassfibertårn, med strøm fra et solcellepanel. Området ligger i Froan naturreservat som er vernet etter lov om naturvern.   Les mer …

Færder fyr i 2008
Foto: Ole Gaasø

Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.

Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Fyr
 
Andre artikler