Hamningberg: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Hamningberg i 2010.JPG|alt=|miniatyr|Hamningberg i 2010. Foto: Grete Moe.]] '''Hamningberg''' (tidligere kjent som "'''Havningberg'''"<ref>Vardø-Posten. (1885, Oktober 28).</ref>), er et tidligere fiskevær i [[Båtsfjord kommune]] i fylket [[Troms og Finnmark fylke|Troms og Finnmark]]. Under [[andre verdenskrig]] ble Hamningberg ikke brent under den tyske [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms|nedbrenningen og tvangsevakueringen]] av Finnmark, som betyr at området er en av få plasser i Finnmark hvor bygningene stammer fra før andre verdenskrig. Fiskeværet ble fraflyttet i 1965 etter at det ble bestemt at stedet ikke fikk bygget en egen havn, men bebyggelsen er fremdeles et betydelig kulturminne til Finnmark sin rike historie.

Den 9. april 1940, ble [[Norge]] invadert av [[Tyskland|Nazi-Tyskland]], som førte til at Hamningberg ble okkupert. På grunn av fiskeværet sin strategiske posisjon i nord så ble det etablert et tysk kystfort oppe på fjellet som ligger ved bebyggelsen. Kystfortet ble stasjonert med et artilleri batteri med utsikt over både bebyggelsen og havet. Det er dokumentert at batteriet hadde følgende spesifikasjoner "HKB 2/448 Makkaur (2/448) med fem 14,5 cm K405(f), skuddvidde 19000 meter"<ref>Fjørtoft, Jan. (1983). ''Tyske kystfort i Norge''. Agder presse. Side: 183.</ref>. Artilleri batteriet ble først konstruert i april 1942 i den tyske byen [[Nürnberg]] og ble senere transportert til kystfortet i Hamningberg. Den tyske garnisonen i byen inntok flere av bygningene i Hamningberg, i tillegg så ble trusselen og brutaliteten av krig såpass stor at flere av innbyggerne valgte å flytte til hyttene de hadde bygget i blant annet Sandfjorden<ref>Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).</ref>.   

Krigen gikk dårlig for tyskerne etter store nederlag på øst-fronten mot [[Sovjetunionen]] og mot de vestlige allierte etter deres invasjon av Normandie i Frankrike den 6. juni 1944 (også kjent som D-dagen). Nederlagene førte til at tyskerne trakk seg tilbake på alle fronter også i Finnmark der den sovjetiske hær rykket inn i oktober 1944. I håp om å stoppe russerne ble den tyske hær beordret av Hitler til å utføre en nedbrenning og tvangsevakuering av Finnmark, kjent som den "[[brente jords taktikk]]" der formålet var å forhindre at russerne kunne bruke ressursene i området de frigjorde<ref>Gamst, Thorbein. (1984). ''Finnmark under hakekorset.'' Agdin. Side: 191.</ref>. Store deler av Finnmark ble brent ned av den tyske hær, men Hamningberg var en av de få plassene som var heldig og ikke ble brent ned. Sannsynligvis skjedde dette fordi Tyskerne hadde det veldig travelt med å trekke seg tilbake og fikk ikke tid til å brenne husene. Tysk tilbaketrekning i oktober 1944 markerte slutten på tysk okkupasjon av Hamningberg.  

Etter andre verdenskrig tok slutt, var Hamningberg på mange måter en gunstig plass å bo ettersom bebyggelsen hadde overlevd krigen, men et stort problem var mangelen på en havn. Uten havn ble det vanskelig for beboerne og opprettholde et stabilt næringsliv og samfunn. Under andre verdenskrig fikk sannsynligvis også tyskerne oppleve at mangelen på en havn svekket Hamningbergs sin strategiske verdi. Beboerne hadde store håp om å få etablert en havn slik at fiskeværet kunne fortsette å være levedyktig. Innbyggerne kjempet i flere år om å få i stand en havn, men deres kamp lyktes ikke og i 1965 ble planene om ny havn lagt dø, noe som førte til at innbyggerne ble nødt til å flytte fra Hamningberg<ref>Stortinget. (1964, Desember 3). ''Bev. til hamnestellet. Side: 1147.''</ref>. Mange i Hamningberg følte seg sviktet av [[Stortinget|Stortingets]] bestemmelse om å ikke bygge en havn, samtidig var noen optimistiske om at man engang kanskje kom til å flytte tilbake. Forfatter [[Bjørn Nilsen]] skrev i 1974 følgende dikt:   

Mange av husene i Hamningberg stammer fra 1800-tallet, og har enorm verneverdi. Husene er i seg selv historiske levninger om hvordan bebyggelsen i Finnmark så ut før tyskerne utførte den "brente jords taktikk" under andre verdenskrig. I tillegg har Hamningberg et eget minnesmerke til [[redningsaksjonen ved Hamningberg]] der båten [[RS 1 «Colin Archer» (1893)|RS 1 "Colin Archer"]] berget livene til mange fiskere. Minnesmerke ble laget for å ære både båten og mannskapet. Redningsaksjonen skjedde i mai 1894, en storm og mangel av havn hadde gjort det svært vanskelig for mange båter og fiskere å komme seg på land, slik at Hamningberg måtte be om hjelp. Situasjonen viste også hvor viktig det var for fiskeværet å få i stand en havn, en sak Stortinget aldri fikk gjennomført<ref>Stortinget. (1964, Desember 3). ''Bev. til hamnestellet. Side: 1147.''</ref>.  

Fraflyttingen avsluttet permanent bosettelse i Hamningberg, men i moderne tid har det tidligere fiskeværet blitt et populært turistmål. Om sommeren er Hamningberg befolket av mennesker som har en historisk tilknytting til stedet, eller bare ønsker å reise på ferie for å se et glimt av hvordan Finnmarks bebyggelse så ut før andre verdenskrig. Hamningberg har eget hotell og kafé hvor det er mulighet til å smake på uvanlige store vafler<ref>Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).</ref>. Populære turist attraksjoner er blant annet å gå til fjelltoppen for å besøke det gamle kystfortet som ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Det er også mulighet for å finne rester fra krigen, ved både kysten og fjellsiden i form av gammelt krutt. Veien mellom Hamningberg og [[Vardø]] er stengt under vinteren, så om man skal besøke plassen anbefales dette å gjøres om sommeren.   

Fjørtoft, Jan. (1983). ''Tyske kystfort i Norge''. Agder presse.

Gamst, Thorbein. (1984). ''Finnmark under hakekorset.'' Agdin.

Klassekampen. (1988, July 15).

Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).

Sundve, Erling. (1982). ''Hamningberg 1.'' Fritt forlag Finnmark.

Solhaug, Odd. (1979). ''Kirke og folk i Båtsfjord kommune''. Lions Club.

Solhaug, Odd. (1985). ''Sånn va det.'' Båtsfjord kommune, Kulturkontoret.

Stortinget. (1964, Desember 3). ''Bev. til hamnestellet.''

Statistisk sentralbyrå. (1932). ''Folketellingen i Norge 1 desember 1930.'' Oslo: H. Aschehoug & Co.

Vardø-Posten. (1885, Oktober 28).