Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»
m (Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b)|Hamretangen]]''' var en husmannsplass under gårdene [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]]  i [[Øvre Eiker kommune]]. Den lå på en tange mellom [[Svartvik (Øvre Eiker)|Svartvik]] og [[Østerudbukta (Øvre Eiker)|Østerudbukta]] på østsiden av [[Eikeren]]. Denne tangen deles i to av [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]], og plassen lå på vestsiden av elvas utløp. Det er fortsatt bebyggelse her i dag.
'''[[Hamretangen (Øvre Eiker, LN 196b)|Hamretangen]]''' var en husmannsplass under gårdene [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]]  i [[Øvre Eiker kommune]]. Den lå på en tange mellom [[Svartvik (Eikeren)|Svartvik]] og [[Østerudbukta (Eikeren)|Østerudbukta]] på østsiden av [[Eikeren]]. Denne tangen deles i to av [[Hamreelva (Øvre Eiker)|Hamreelva]], og plassen lå på vestsiden av elvas utløp. Det er fortsatt bebyggelse her i dag.
<br />
 
<br />
 


==Eiendomsforhold==
==Eiendomsforhold==
Opprinnelig må dette jordstykket ha ligget under Nordre Hamre, og det var sannsynligvis her gårdens husmannsplass lå på siste halvdel av 1700-tallet, uten at dette kan fastslås helt sikkert (se artikkelen [[Hamreeie (Øvre Eiker)|Hamreeie]].  
Opprinnelig må dette jordstykket ha ligget under Nordre Hamre, og det var sannsynligvis her gårdens husmannsplass lå på siste halvdel av 1700-tallet, uten at dette kan fastslås helt sikkert (se artikkelen [[Hamreeie (Øvre Eiker)|Hamreeie]]).  


===1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b===
===1800-1887: Matrikkelløpenummer 196b===
Linje 11: Linje 11:
Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning.<ref>Panteregister III-5, fol.27: Skyldsætningsfr., hvorved denne Eiendom, som Hans Torstensen skal have solgt til Søren Olsen Hamre, er paalagt Løbeno. og Skyld som ovenanført (LN 196b af skyld 1/2 lispund tunge eller 1 skyldort 10 skilling), da den ved den nye Matricul var skyldsat fælles med de Hans Torstensen tilhørende 9 2/3 lpd Tunge af glt MN 186 Hamre under LN 196, afh 7 thgl 12 Septbr 1859. Pantebok fol.381</ref> Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800,  var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.  
Da eiendommen i 1859 ble solgt tilbake til eieren av Nordre Hamre, Søren Olsen, ble det holdt ny skyldsetningsforretning.<ref>Panteregister III-5, fol.27: Skyldsætningsfr., hvorved denne Eiendom, som Hans Torstensen skal have solgt til Søren Olsen Hamre, er paalagt Løbeno. og Skyld som ovenanført (LN 196b af skyld 1/2 lispund tunge eller 1 skyldort 10 skilling), da den ved den nye Matricul var skyldsat fælles med de Hans Torstensen tilhørende 9 2/3 lpd Tunge af glt MN 186 Hamre under LN 196, afh 7 thgl 12 Septbr 1859. Pantebok fol.381</ref> Det var først da at Hamretangen ble gitt løpenummer 196b, til tross for at den opprinnelig, i 1800,  var utskilt fra Nordre Hamre, løpenummer 194.  


===Etter 1887: Del av Nordre Hamre (gbnr.112/1)===
Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet [[Hamretangen (Øvre Eiker, 112/6)|Hamretangen]], men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.
Da den nye matrikkelen, med gårds- og bruksnummer, ble innført i 1887, hadde Hamretangen igjen tilhørt Nordre Hamre i mer enn 20 år, og det ble ikke gitt noe eget bruksnummer. I 1949 ble det på nytt utskilt et eiendommen med navnet [[Hamretangen (Øvre Eiker, 112/6)|Hamretangen]], men dette var en fritidseiendom, som må være betydelig mindre enn det opprinnelige bruket, som fortsatt er en del av gården.
<br />
 
<br />
 


==Brukere av plassen==
==Brukere av plassen==
Det fantes altså en boplass på Hamretangen omkring år 1800, og det er sannsynlig at det var denne plassen som ble brukt av de  husmennene som bodde på [[Hamreeie (Øvre Eiker)|Hamreeie]] på siste halvdel av 1700-tallet. Det er imidlertid vanskelig å si dette sikkert, i og med at navnet «Hamretangen» ikke brukes i kildene i denne perioden.  
Det fantes altså en boplass på Hamretangen omkring år 1800, og det er sannsynlig at det var denne plassen som ble brukt av de  husmennene som bodde på [[Hamreeie (Øvre Eiker)|Hamreeie]] på siste halvdel av 1700-tallet. Det er imidlertid vanskelig å si dette sikkert, i og med at navnet «Hamretangen» ikke brukes i kildene i denne perioden.  
<br />
 
<br />
 


===Mulige brukere ca.1788-1808: Abraham Jørgensen og Siri Pedersdatter===
===Mulige brukere ca.1788-1808: Abraham Jørgensen og Siri Pedersdatter===
Ved folketellingen i 1801 bodde det tre husmenn under Hamre. Den ene av dem, Abraham Jørgensen, er oppført som «gaardbruger», noe som kan tyde på at han brukte jord som var matrikulert og skyldsatt. Han og kona, Siri Pedersdatter, hadde bosatt seg som husmenn under Hamre på slutten av 1780-tallet, og de bodde der til de døde - Siri i 1806 og Abraham i Abraham i 1808. Det er sannsynlig at de hele tiden brukte Hamretangen som husmenn, først under Nordre Hamre, deretter under Daniel Halvorsen og så under Søndre Hamre.
Ved folketellingen i 1801 bodde det tre husmenn under Hamre. Den ene av dem, Abraham Jørgensen, er oppført som «gaardbruger», noe som kan tyde på at han brukte jord som var matrikulert og skyldsatt. Han og kona, Siri Pedersdatter, hadde bosatt seg som husmenn under Hamre på slutten av 1780-tallet, og de bodde der til de døde - Siri i 1806 og Abraham i Abraham i 1808. Det er sannsynlig at de hele tiden brukte Hamretangen som husmenn, først under Nordre Hamre, deretter under Daniel Halvorsen og så under Søndre Hamre.
<br />
 
<br />
 


===Ca.1830-1875: Otter Torstensen og Marthe Andersdatter===
===Ca.1830-1875: Otter Torstensen og Marthe Andersdatter===
Linje 46: Linje 49:


Otter Torstensen døde i 1870, 66 år gammel, mens Marthe Andersdatter ble 68 år og døde på Hamretangen i 1875.
Otter Torstensen døde i 1870, 66 år gammel, mens Marthe Andersdatter ble 68 år og døde på Hamretangen i 1875.
<br />
<br />


===1876-etter 1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter===
 
 
===1876-ca.1881: Karl Andreassen og Karoline Johnsdatter===
Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid Ole Sørensen en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren [[Karl Andreassen Hamre (1850-1930)|Carl Andreasson]].<ref>Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153</ref> Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, [[Karoline Johansdatter (1854-1921)|Karoline Johansdatter]]. De hadde fra før datteren Josefine Kristine, født 1875, og mens de bodde på Hamretangen fikk de to sønner - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel,<ref>Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881</ref> og Andreas, født i 1877.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001172 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie]</ref></ref>  
Ved folketellingen i 1875, samme år som Marthe Andersdatter døde, var Hamretangen ubebodd. Året etter inngikk imidlertid Ole Sørensen en 5-årig forpaktningskontrakt med den svenskfødte skogsarbeideren [[Karl Andreassen Hamre (1850-1930)|Carl Andreasson]].<ref>Forpagtningscontract fra Ole Sørensen Hamre til Carl Andresen paa Hamretangen under d.E. m.v. for 5 Aar fra 14 April 1876 med aarlig Afgift 20 Spd m.V., dat 24 Marts 1877, thgl 10 Septbr s.a. Pantebok fol.153</ref> Han har nok bodd på Hamretangen de neste fem årene, sammen med sin kone, [[Karoline Johansdatter (1854-1921)|Karoline Johansdatter]]. De hadde fra før datteren Josefine Kristine, født 1875, og mens de bodde på Hamretangen fikk de to sønner - Olaf, som ble født i 1875 og døde bare 6 år gammel,<ref>Olav Homlebekks regiustrering av lensmannens dødfallsmeldinger: Olaf Karlsen Hamretangen - født 1875, død 1881</ref> og Andreas, født i 1877.<ref>[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001172 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 17: Hamreeie]</ref></ref>  


Da kontrakten gikk ut i 1881, ble den ikke fornyet, men familien bosatte seg da på en annen plass under gården [[Petersbråtan (Øvre Eiker, Hamre)|Petersbråtan]], og der ble Karl Andreassen boende til hand døde i 1930.
Da kontrakten gikk ut i 1881, ble den ikke fornyet, men familien bosatte seg da på en annen plass under gården [[Petersbråtan (Øvre Eiker, Hamre)|Petersbråtan]], og der ble Karl Andreassen boende til hand døde i 1930.
<br />
<br />


===1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter===
 
 
===Ca.1881-etter 1910: Godberg Halvorsen Tangen og Elen Sofie Kristoffersdatter===
[[Godberg Halvorsen Tangen (1851-1930)|Godberg Kristian Halvorsen]] kom fra en plass under [[Østerud (Øvre Eiker)|Østerud]]. Han var svoger av Otter Torstensens og Marthe Andersdatters nest yngste datter, [[Elen Dorthea Ottersdatter (1846-1921)|Elen Dorthea Ottersdatter]], som i 1873 hadde giftet seg med Godbergs eldre bror, [[Andreas Halvorsen Tørbæk (1847-1902)|Andreas Halvorsen Tørbæk]]. Han giftet seg med [[Elen Sofie Kristoffersdatter Tangen|Elen Sofie Kristoffersdatter]], og ved folketellingen i 1875 bodde de på [[Østerudplassen (Øvre Eiker)|Braaten under Østerud]], som de antakelig hadde overtatt etter Godbergs foreldre, og de hadde da to barn. Da det tredje barnet ble født i 1878, ble Hamreeie oppgitt som bosted, men først i 1881 fikk de husmannsseddel på Hamretangen.<ref>Panteregister III-5, s.27: Husmandsseddel fra Ole Sørensen Hamrer til Godberg Halvorsen paa denne Plads's Jordvei med Ret til Ved i den tillgrændsende Havnehage mod aarlig Afgift 72 Kr. og Arbeidspligt, dat. 21 thl 26 Marts 1881. Pantebok fol.594</ref> De må altså ha flyttet til Hamre noen år før dette, men bodde antakelig på en annen plass under gården de første årene. På Hamretangen fikk Godberg og Elen Sofie flere barn, og alle brukte etternavnet Tangen:
[[Godberg Halvorsen Tangen (1851-1930)|Godberg Kristian Halvorsen]] kom fra en plass under [[Østerud (Øvre Eiker)|Østerud]]. Han var svoger av Otter Torstensens og Marthe Andersdatters nest yngste datter, [[Elen Dorthea Ottersdatter (1846-1921)|Elen Dorthea Ottersdatter]], som i 1873 hadde giftet seg med Godbergs eldre bror, [[Andreas Halvorsen Tørbæk (1847-1902)|Andreas Halvorsen Tørbæk]]. Han giftet seg med [[Elen Sofie Kristoffersdatter Tangen|Elen Sofie Kristoffersdatter]], og ved folketellingen i 1875 bodde de på [[Østerudplassen (Øvre Eiker)|Braaten under Østerud]], som de antakelig hadde overtatt etter Godbergs foreldre, og de hadde da to barn. Da det tredje barnet ble født i 1878, ble Hamreeie oppgitt som bosted, men først i 1881 fikk de husmannsseddel på Hamretangen.<ref>Panteregister III-5, s.27: Husmandsseddel fra Ole Sørensen Hamrer til Godberg Halvorsen paa denne Plads's Jordvei med Ret til Ved i den tillgrændsende Havnehage mod aarlig Afgift 72 Kr. og Arbeidspligt, dat. 21 thl 26 Marts 1881. Pantebok fol.594</ref> De må altså ha flyttet til Hamre noen år før dette, men bodde antakelig på en annen plass under gården de første årene. På Hamretangen fikk Godberg og Elen Sofie flere barn, og alle brukte etternavnet Tangen:
*Anne Emilie Godbergsdatter Tangen, født 1873 på Østerudeie
*Anne Emilie Godbergsdatter Tangen, født 1873 på Østerudeie
Linje 70: Linje 73:


Godberg Halvorsen var oppført som husmann, tømmerhogger, jordarbeider og delvis elvearbeider ved folketellingen i 1891. I 1900 og 1910 var han dessuten landpostbud. Det er uklart hvor lenge de ble boende på Hamretangen, men Godberg Tangen bodde i [[Vestfossen]] da han døde i 1930.
Godberg Halvorsen var oppført som husmann, tømmerhogger, jordarbeider og delvis elvearbeider ved folketellingen i 1891. I 1900 og 1910 var han dessuten landpostbud. Det er uklart hvor lenge de ble boende på Hamretangen, men Godberg Tangen bodde i [[Vestfossen]] da han døde i 1930.
<br />
 
<br />
 


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==
Linje 86: Linje 89:
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Hamre (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Hamre (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}