Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
I 1698 er Angells arvinger eiere av gården. Fra 1708 er tollinspektør [[Henrik Brun]] eier. Det har dette året vært en brann ([[Lars With-brannen]]) og gården måtte bygges opp igjen. Da Brun dør i 1732 blir gården auksjonert til kjøpmann [[Valentin Wegner]] som drev krambodhandel her. I 1736 er kjøpmann og konsul [[James Brown]] eier. Han er gift med [[Kirsten Thaysen|Christina Thaysen]]. Han drev i større skala og hadde en egen brygge og var medeier i flere båter. Han pantsatte gården til [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] i 1749 og i 1760 ble pantet innløst og kammerråd [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder B. Lysholm]] blir ny eier. I 1769 tar grosserer [[Ditlev Gadebusch]] over gården. Han eide den til sin død i 1817. Gården ble av dødsboet solgt til kjøpmann [[Nicolay Schmidt]]. Etter hans død i 1826 kjøpes gården av innlandshandler Ole H. Dahl. | I 1698 er Angells arvinger eiere av gården. Fra 1708 er tollinspektør [[Henrik Brun]] eier. Det har dette året vært en brann ([[Lars With-brannen]]) og gården måtte bygges opp igjen. Da Brun dør i 1732 blir gården auksjonert til kjøpmann [[Valentin Wegner]] som drev krambodhandel her. I 1736 er kjøpmann og konsul [[James Brown]] eier. Han er gift med [[Kirsten Thaysen|Christina Thaysen]]. Han drev i større skala og hadde en egen brygge og var medeier i flere båter. Han pantsatte gården til [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] i 1749 og i 1760 ble pantet innløst og kammerråd [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder B. Lysholm]] blir ny eier. I 1769 tar grosserer [[Ditlev Gadebusch]] over gården. Han eide den til sin død i 1817. Gården ble av dødsboet solgt til kjøpmann [[Nicolay Schmidt]]. Etter hans død i 1826 kjøpes gården av innlandshandler Ole H. Dahl. | ||
Ved bybrannen i 1841 blir gården igjen rammet. Kjøpmennene var klar over brannfaren og hadde anlagt brannkjellere som stod igjen etter brannen. Naboen [[Bertram Engelsen]] tok over tomten med forsikringssum etter brannen men solgte det straks videre til [[Caspar Christian Piene]] som oppførte de bygninger som stod frem til det nye Handelsstandens Hus kom. Piene utvidet eiendommen i 1855 og drev selv produksjon og handel herfra med tekstiler, såkalt [[possement]]. Etter hans bortgang i 1885 solgte sønnene eiendommen til [[Karl Helenus Dons (1857–1913)|Karl Dons]]. Fra Dons tid og fremover ble bygget også benyttet til skoleformål. Dons solgte den videre i 1895 til premierløytnant [[Olaf Sivertsen]]. I 1901 er [[Trondhjems Adresseavis Interessentskap]] eiere før endelig Handelsforeningen overtar huset fra 1910. Handelsforeningen leide ut til forretninger og kort tid etter de tok over finner vi foretak som Sophie Wold Modeforretnig, Bennetts Tourist Bureau og Myklands Handelsskole (senere kalt Dillner & Støens handelskole) som leietakere. Gården ble stygt rammet av brann 2 oktober 1926. Nytt murbygg ble oppført her i 1934 og kalt Handelsstandens Hus. | Ved bybrannen i 1841 blir gården igjen rammet. Kjøpmennene var klar over brannfaren og hadde anlagt brannkjellere som stod igjen etter brannen. Naboen [[Bertram Engelsen]] tok over tomten med forsikringssum etter brannen men solgte det straks videre til [[Caspar Christian Piene]] som oppførte de bygninger som stod frem til det nye Handelsstandens Hus kom. Piene utvidet eiendommen i 1855 og drev selv produksjon og handel herfra med tekstiler, såkalt [[possement]]. Etter hans bortgang i 1885 solgte sønnene eiendommen til [[Karl Helenus Dons (1857–1913)|Karl Dons]]. Fra Dons tid og fremover ble bygget også benyttet til skoleformål. Dons solgte den videre i 1895 til premierløytnant [[Olaf Sivertsen]]. I 1901 er [[Trondhjems Adresseavis Interessentskap]] eiere før endelig Handelsforeningen overtar huset fra 1910. Handelsforeningen leide ut til forretninger og kort tid etter de tok over finner vi foretak som Sophie Wold Modeforretnig, Bennetts Tourist Bureau og Myklands Handelsskole (senere kalt Dillner & Støens handelskole) som leietakere. Gården ble stygt rammet av brann 2. oktober 1926. Nytt murbygg ble oppført her i 1934 og kalt Handelsstandens Hus. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||