Veiledere, Administratorer
173 388
redigeringer
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
(lenkje, oppgraderer til F2) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hanna Castberg von der Lippe 1872-1926.jpeg|Hanna Castberg von der Lippe ca. 1920.|Ukjent/Digitalt museum}}'''[[Hanna Castberg von der Lippe]]''' (fødd i [[Skien]] 31. august 1872, død i [[Oslo]] 26. juni 1926) var lærar, forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Ho var særleg engasjert i nasjonale og sosialpolitiske spørsmål, ut frå ein politisk radikal og kvinnefrigjerande ståstad. Ho stod norskdomssaka og den frilynte ungdomsrørsla nær, og gjekk inn for den radikale linja i unionsspørsmålet i 1905. Ho tilhøyrde ein sterkt samfunnsengasjert familie, og hadde ein far og ein bror som båe var framståande politikarar på den radikale fløya i Venstre. Sjølv vart ho etterkvart sosialist. Sonen [[Just Lippe]] vart ein framgrunnsfigur i [[NKP]].</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Hanna Castberg von der Lippe 1872-1926.jpeg|Hanna Castberg von der Lippe ca. 1920.|Ukjent/Digitalt museum}}'''[[Hanna Castberg von der Lippe]]''' (fødd i [[Skien]] 31. august 1872, død i [[Oslo]] 26. juni 1926) var lærar, forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Ho var særleg engasjert i nasjonale og sosialpolitiske spørsmål, ut frå ein politisk radikal og kvinnefrigjerande ståstad. Ho stod norskdomssaka og den frilynte ungdomsrørsla nær, og gjekk inn for den radikale linja i unionsspørsmålet i 1905. Ho tilhøyrde ein sterkt samfunnsengasjert familie, og hadde ein far og ein bror som båe var framståande politikarar på den radikale fløya i [[Venstre]]. Sjølv vart ho etterkvart sosialist. Sonen [[Just Lippe]] vart ein framgrunnsfigur i [[NKP]].</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
== Forfattaren == | == Forfattaren == | ||
Som skrivande menneske har Hanna Castberg sett djupast spor etter seg i pressa, særleg i Dagbladet og Social-Demokraten/[[Arbeiderbladet]]. Fleire av foredraga hennar vart trykte som brosjyrer. Det galdt t.d. eitt om barnestell, som vart distribuert av Arbeidarpartiet, og eitt som tala for forbod mot kvinners arbeid i handverk og industri, som vart utgjeve av [[Norsk forening for socialt arbeide]]. Men ho skreiv også skjønnlitterært, derunder tre skodespel som vart utgjevne i 1920-åra. ''Dommen - to skuespill'' (1922), ''Brødre'' (1924) og ''Dei utstøytte'' (1925). Det siste vart sett opp ved [[Det Norske Teateret]] det same året som Hanna Castberg døydde. | Som skrivande menneske har Hanna Castberg sett djupast spor etter seg i pressa, særleg i Dagbladet og Social-Demokraten/[[Arbeiderbladet]]. Fleire av foredraga hennar vart trykte som brosjyrer. Det galdt t.d. eitt om barnestell, som vart distribuert av Arbeidarpartiet, og eitt som tala for forbod mot kvinners arbeid i handverk og industri, som vart utgjeve av [[Norsk forening for socialt arbeide]]. Men ho skreiv også skjønnlitterært, derunder tre skodespel som vart utgjevne i 1920-åra. ''Dommen - to skuespill'' (1922), ''Brødre'' (1924) og ''Dei utstøytte'' (1925). Det siste vart sett opp ved [[Det Norske Teateret]] det same året som Hanna Castberg døydde. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
Linje 48: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Ringerike kommune]] | [[Kategori:Ringerike kommune]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{ | {{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{F2}} |