Hanna Jæger Jensen: Forskjell mellom sideversjoner

l til litt
(fiks)
(l til litt)
Linje 1: Linje 1:
[[Hanna Jæger Jensen|Hanna Dorthea Jæger Jensen]] (1864-1925) var lege, lærer og lokalpolitiker. Alt før hun begynte å studere medisin gifta hun seg med skipsfører [[Johan Fredrik Jensen]].
[[Hanna Jæger Jensen|Hanna Dorthea Jæger Jensen]] (1864-1925) var lege, lærer og lokalpolitiker.  


Hun avla [[guvernanteeksamen]] i 1882, real[[artium]] i 1888 og [[medisinsk embetseksamen]] i 1896, og praktiserte i Kristiania fra 1898 til 1905. Fra 1905 bodde hun i [[Kolbjørnsvik]]. Her praktiserte hun ikke som lege, men hadde ulike kommunale tillitsverv. Blant annet var hun i flere år medlem av Hisø herredsstyre. Hun stifta også [[Arendals diskusjonsforening]] i 1911, og var foreningas første formann.  
Faren hennes døde tre måneder før hun ble født, og hun vokste opp hos [[Sian Herlofsen]], som var indremisjonsmann på [[Hisøya]] ved Arendal. Alt før hun begynte å studere medisin gifta hun seg med skipsfører [[Johan Fredrik Jensen]], og før hun var ferdig lege hadde de to barn sammen.
 
Jæger Jensen avla [[guvernanteeksamen]] i 1882, real[[artium]] i 1888 og [[medisinsk embetseksamen]] i 1896, og praktiserte i Kristiania fra 1898 til 1905. Fra 1905 bodde hun i [[Kolbjørnsvik]]. Her praktiserte hun ikke som lege, men hadde ulike kommunale tillitsverv. Blant annet var hun i flere år medlem av Hisø herredsstyre. Hun stifta også [[Arendals diskusjonsforening]] i 1911, og var foreningas første formann.  


Etter at hun i 1909 var blitt enke, begynte hun igjen å virke som lærer. Hun overtok en privat pikeskole i Arendal. Fra 1911 til 1916 hadde hun ulike lærervikariater. I 1916 ble hun ansatt som timelærer og i fra 1920 arbeidet hun som adjunkt ved [[Arendal offentlige høyere almenskole]], hvor hun fortsatte å jobbe til sin død i 1925.
Etter at hun i 1909 var blitt enke, begynte hun igjen å virke som lærer. Hun overtok en privat pikeskole i Arendal. Fra 1911 til 1916 hadde hun ulike lærervikariater. I 1916 ble hun ansatt som timelærer og i fra 1920 arbeidet hun som adjunkt ved [[Arendal offentlige høyere almenskole]], hvor hun fortsatte å jobbe til sin død i 1925.
Linje 11: Linje 13:
* I. Kobro. ''Tillegg til Norges læger: 1800-1908''. Aschehoug 1944.{{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101032|side=318}}
* I. Kobro. ''Tillegg til Norges læger: 1800-1908''. Aschehoug 1944.{{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101032|side=318}}
* O. K. Augdahl. ''Arendals høiere skole gjennem 125 år''. Arendal skole, 1931. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010110206089|side=98}}
* O. K. Augdahl. ''Arendals høiere skole gjennem 125 år''. Arendal skole, 1931. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010110206089|side=98}}
* Halvor Fosli. ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska.'' Samlaget 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010041303028|side=147}}