Skribenter
94 698
redigeringer
Hanna Kvanmo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Putter Kvanmo på forsida - det fortjener hun jommen.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Hanna Kvanmo.jpg|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}} | {{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for SV | <onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV|SV]] </onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]). | ||
== Bakgrunn == | |||
<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner. | |||
Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.</onlyinclude> | |||
== Dømt for landssvik == | == Dømt for landssvik == | ||
I oktober [[1944]] flyttet | Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant. | ||
I oktober [[1944]] flyttet hun fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]]. | |||
Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]]. | Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]]. | ||
| Linje 16: | Linje 23: | ||
== Bokutgivelser == | == Bokutgivelser == | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' Cappelen forlag 1985 | * Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985 | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' Samlaget 1986. ISBN: 9788252126495 | * Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495 | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' | * Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990. | ||
* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. | * Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. | ||
| Linje 29: | Linje 36: | ||
{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}} | {{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Sjukepleiere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1926]] | [[Kategori:Fødsler i 1926]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2005]] | [[Kategori:Dødsfall i 2005]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:SV-politikere]] | [[Kategori:SV-politikere]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||