Hanna Kvanmo: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Putter Kvanmo på forsida - det fortjener hun jommen.)
Ingen redigeringsforklaring
(26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hanna Kvanmo.jpg|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Hanna Kvanmo.jpg|Hanna Kvanmo.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}}
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}}
<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]. Hun var datter av fisker og frelsesarmesoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljstad]] og fabrikkarbeiderske [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. Først bodde de i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, deretter i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]]. Faren hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal -  to hus ovenfor i samme gate og bodde på et kvistrom i hotellet. I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen]] (Huset sto nedenfor kryssset Strandgata og Hålogalandsgate og brant ned i 1943). Som voksen ble hun selv enslig mor, men giftet seg med Bjarne Kvanmo i [[1952]]. Hun fikk en datter og to sønner. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for [[Harstad SV|SV]] </onlyinclude> ([[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]).


== Bakgrunn ==
<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia).  I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner.
Faren var soldat i [[frelsesarméen]] og hadde ulønnet jobb som bud i [[Rikard Kaarbøs gate 10, Harstad|Hotell Royal]] - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til [[Båtsfjord]] og slo seg ned der.</onlyinclude>
== Dømt for landssvik ==
== Dømt for landssvik ==
I oktober [[1944]] flyttet Hanna fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].  
Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant.
 
I oktober [[1944]] flyttet hun fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]].  


Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].
Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]].
Linje 16: Linje 23:


== Bokutgivelser ==
== Bokutgivelser ==
* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' Cappelen forlag 1985  
* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985  
* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' Samlaget 1986. ISBN: 9788252126495
* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495
* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl1990.  
* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990.  
* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993.
* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993.


Linje 29: Linje 36:


{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}}
{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}}
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sykepleiere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Sjukepleiere]]
[[Kategori:Fødsler i 1926]]
[[Kategori:Fødsler i 1926]]
[[Kategori:Dødsfall i 2005]]
[[Kategori:Dødsfall i 2005]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:SV-politikere]]
[[Kategori:SV-politikere]]
{{F2}}
{{F2}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
Skribenter
94 698

redigeringer

Navigasjonsmeny