Skribenter
5 171
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner. | <onlyinclude>Hun var datter av fisker og frelsessoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] og hermetikkfabrikkarbeider [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]] i [[Torsken kommune]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «[[Trevarefabrikken (Harstad)|Trevarefabrikken]]» i [[Harstadhamn]], på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]] 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]]. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i [[1948]] enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)|Asbjørn Selsbanes gate]] før hun reiste til slektninger i [[Narvik]] og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
== Dømt for landssvik == | == Dømt for landssvik == | ||
Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant. | Hanna var 14 år da tyskerne kom til Harstad i 1940, og i 1942 søkte hun medlemskap i NS, lærte seg tysk og praktiserte som tolk hos den tyske Stadskommandant. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
== Markant stortingsrepresentant == | == Markant stortingsrepresentant == | ||
I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret. | I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret. | ||
| Linje 23: | Linje 26: | ||
== Bokutgivelser == | == Bokutgivelser == | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985 | * Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' [[Cappelen forlag]] 1985. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080301038}} | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495 | * Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' [[Samlaget]] 1986. ISBN: 9788252126495. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013052906016}} | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990. | * Kvanmo, Hanna: ''Dommen.'' Gyldendahl 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007091204021}} | ||
* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. | * Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120906039}} | ||
== Anekdote == | == Anekdote == | ||
Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester. Dette til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i hodene på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. Dråpene ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann. Deretter ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. (Fra Hanna Kvanmos bok «Dommen».) | Under okkupasjonstiden hadde tyskerne rekvirert Sangerhallen, og der hadde de ofte fester. Dette til sjenanse for Hanna og hennes mor som bodde i kjelleren. Etter en fest i lokalet oppdaget de at det begynte å dryppe brennevin i hodene på dem. Noe måtte ha skjedd med brennevinslageret ovenpå. Dråpene ble møysommelig samlet opp i bøtter og spann. Deretter ble de silt rent for muselort og skitt. Fire flasker dyrebart brennevin ble det, som representerte en betydelig verdi på svarebørsmarkedet. For brennevinspengene kunne damene kjøpe to kåper, to kjoler, noe undertøy og to par strømper i silke og lin. (Fra Hanna Kvanmos bok «Dommen».) | ||