Hanna Kvanmo: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Hanna Kvanmo.jpg|Hanna Kvanmo ga ut boken «Derfor» i 1985. }}
{{thumb høyre|Hanna Kvanmo.jpg|Hanna Kvanmo ga ut boken «Derfor» i 1985. }}
<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[Sosialistisk Venstreparti]. Hun var datter av fisker [[Kornelius Hansen]] og fabrikkarbeiderske [[Kathinka Klausen]] og vokste opp i fattigdom sammen med sin fraskilte mor. Hanna flyttet fra Harstad da hun var 18 år.
<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]. Hun var datter av fisker [[Kornelius Hansen]] og fabrikkarbeiderske [[Kathinka Klausen]] og vokste opp i fattigdom sammen med sin fraskilte mor. Hanna flyttet fra Harstad da hun var 18 år.


Hanna Kvanmo arbeidet som lærer ved [[Rana gymnas]] 1962-73 og ble valgt inn i formannskapet i kommunen fra [[1967]] til [[1975]]. Hun var [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89 og partiets parlamentariske leder 1977–89. Hun var medlem av [Den Norske Nobelkomite] fra [[1991]] til [[2002]], som viseformann mellom [[1993]] og [[1998]]. Hanna Kvanmo, som snakket flytende tysk og engelsk, var også delegat til [FNs generalforsamling] (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på [[1980-tallet]] stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i [[Dagbladet]] i [[1985]] ble hun kåret til den norske kvinnen som flest beundret.</onlyinclude>
Hanna Kvanmo arbeidet som lærer ved [[Rana gymnas]] 1962-73 og ble valgt inn i formannskapet i kommunen fra [[1967]] til [[1975]]. Hun var [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89 og partiets parlamentariske leder 1977–89. Hun var medlem av [Den Norske Nobelkomite] fra [[1991]] til [[2002]], som viseformann mellom [[1993]] og [[1998]]. Hanna Kvanmo, som snakket flytende tysk og engelsk, var også delegat til [FNs generalforsamling] (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på [[1980-tallet]] stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i [[Dagbladet]] i [[1985]] ble hun kåret til den norske kvinnen som flest beundret.</onlyinclude>