323 355
redigeringer
korr
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord) |
(korr) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege. | god og praktisk innsikt, som kom til god nytte under medisinsk embetseksamen i [[1936]], og senere i hennes virke som lege. | ||
Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23.juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10.mai]] [[2006]]. | Etter avsluttede studier kom hun tilbake til Harstad og hadde en tid legekontor i Strandgata 8 (over Harstad Bokhandel). Hun giftet seg i [[1940]] med Andreas Hernes. De bodde i Klæbo-gården, [[Strandgata 22]], der de også en tid hadde kontor for hver sin privatpraksis. Hun som lege og han som veterinær. Som kvinnelig lege var hun avholdt og verdsatt, og pasientene kunne komme helt fra [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] for å konsultere henne. I [[1949]] flyttet ekteparet med sønnen til Bodø og fortsatte praksisene sine der. De hadde da tre barn: Johan Andreas Hernes, født [[2.desember]] [[1941]], Guttorm Hernes, født [[23. mai]] [[1946]] – død [[23.juli]] 2007 og Brynjulf Hernes, født [[11. januar]] [[1948]] - død [[10. mai]] [[2006]]. | ||
Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.» | Da [[Finland]] kom i krig i [[1939]] hadde norske kvinner organisert hjelpearbeid. Nå følte man at også Norge kunne bli dratt med i krigen, og [[Harstad Kvinneråd]] ble opprettet for å gjøre sin del av forberedelsene til den sivile beredskapen. Hanna Mustaparta og [[Bergljot Trolie]] var blant initiativtakerne. På kort tid meldte det seg 350 frivillige kvinner, som ble organisert i spesialgrupper for ulike oppdrag. Mottoet var: «Det er for sent å organisere hjelpen i det øyeblikk man trenger den.» | ||