322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Hans og Hannah Ryggen OB.F06572b.jpg|Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940.|Ukjent / Oslo Museum}} '''Hannah Josefina Maria Ryggen''' f. Jönss...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans og Hannah Ryggen OB.F06572b.jpg|Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940.|Ukjent / Oslo Museum}} | <onlyinclude>{{thumb|Hans og Hannah Ryggen OB.F06572b.jpg|Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940.|Ukjent / Oslo Museum}} | ||
'''[[Hannah Ryggen|Hannah Josefina Maria Ryggen]]''' f. Jönsson (født [[21. mars]] [[1894]] i Malmø, død [[2. februar]] [[1970]] i [[Trondheim]]) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av [[Nasjonalgalleriet]] og som ble antatt på [[Høstutstillingen]], og hennes verk har vært utstilt i en rekke land. | '''[[Hannah Ryggen|Hannah Josefina Maria Ryggen]]''' f. Jönsson (født [[21. mars]] [[1894]] i Malmø, død [[2. februar]] [[1970]] i [[Trondheim]]) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av [[Nasjonalgalleriet]] og som ble antatt på [[Høstutstillingen]], og hennes verk har vært utstilt i en rekke land.</onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det at hun selv utførte hele prosessen førte til at hun sjelden produserte mer enn ett eller to store tepper i året, samt en del mindre tepper. Hun arbeida alltid uten tegning, og slo motivene rett inn i veven. I de første åra ble det ofte brukskunst og nyttevev, samt noen design for tapet og gulvtepper. Det første store billedteppet vevde hun i gobelinteknikk i 1926. Det hadde tittelen ''Synderinnen'', og er et av de få verkene med bibelsk motiv som hun lagde. I likhet med to mindre billedtepper fra de første læreårene, ''Evas datter'' og ''Høst'', var det håndverksmessige ennå et stykke unna det hun senere skulle komme opp med. | Det at hun selv utførte hele prosessen førte til at hun sjelden produserte mer enn ett eller to store tepper i året, samt en del mindre tepper. Hun arbeida alltid uten tegning, og slo motivene rett inn i veven. I de første åra ble det ofte brukskunst og nyttevev, samt noen design for tapet og gulvtepper. Det første store billedteppet vevde hun i gobelinteknikk i 1926. Det hadde tittelen ''Synderinnen'', og er et av de få verkene med bibelsk motiv som hun lagde. I likhet med to mindre billedtepper fra de første læreårene, ''Evas datter'' og ''Høst'', var det håndverksmessige ennå et stykke unna det hun senere skulle komme opp med. | ||
<onlyinclude> | |||
Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde [[Frida Hansen]] brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene ''Vi og våre dyr'' og ''Ørlandssyn'' har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i ''Ugift mor'' fra 1937 og ''Fiske ved gjeldens hav'' fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra. | Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde [[Frida Hansen]] brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene ''Vi og våre dyr'' og ''Ørlandssyn'' har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i ''Ugift mor'' fra 1937 og ''Fiske ved gjeldens hav'' fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra.</onlyinclude> | ||
Politiske og sosiale motiver ble etter hvert viktigere. Det første teppet som tok for seg internasjonal politikk var ''Etiopia'' fra 1935, en reaksjon på Mussolinis invasjon av Etipopia. Teppet viser en etiopier som kjører et spyd gjennom Mussolinis hode. Da det ble utstilt på verdensutstillingen i New York i 1939 hang arrangørene en klut foran denne detaljen for å unngå å provosere. Fram mot andre verdenskrig ga hennes motstand mot krig og fascisme flere ganger inspirasjon til motiver. Interneringa av politiske motstandere og kunstnere i Tyskland etter Hitlers maktovertagelse var temaet for teppene ''Drømmedød'' fra 1936 og ''Lieselotte Hermann'' fra 1939. Teppet ''Gru'' fra 1936 omhandler bombinga av den baskiske byen Guernica, et motiv Pablo Picasso er langt mer kjent for. Også ''Spania/La hora de aproxima'' fra 1938 tar opp [[den spanske borgerkrigen]]. | Politiske og sosiale motiver ble etter hvert viktigere. Det første teppet som tok for seg internasjonal politikk var ''Etiopia'' fra 1935, en reaksjon på Mussolinis invasjon av Etipopia. Teppet viser en etiopier som kjører et spyd gjennom Mussolinis hode. Da det ble utstilt på verdensutstillingen i New York i 1939 hang arrangørene en klut foran denne detaljen for å unngå å provosere. Fram mot andre verdenskrig ga hennes motstand mot krig og fascisme flere ganger inspirasjon til motiver. Interneringa av politiske motstandere og kunstnere i Tyskland etter Hitlers maktovertagelse var temaet for teppene ''Drømmedød'' fra 1936 og ''Lieselotte Hermann'' fra 1939. Teppet ''Gru'' fra 1936 omhandler bombinga av den baskiske byen Guernica, et motiv Pablo Picasso er langt mer kjent for. Også ''Spania/La hora de aproxima'' fra 1938 tar opp [[den spanske borgerkrigen]]. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Det ble flere utsmykkingsoppdrag – selv om hun som nevnt stort sett takka nei til slike – og flere utstillinger etter krigen, og med det ble Hannah Ryggen kjent for et større publikum. En tid var Hannah og Hans Ryggen, med dattera, i Paris for å studere kunst, noe som ga inspirasjon til flere nye tepper. ''Henders bruk'' fra 1949 ble i 1953 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet; dette var første gang de kjøpte inn tekstilkunst. | Det ble flere utsmykkingsoppdrag – selv om hun som nevnt stort sett takka nei til slike – og flere utstillinger etter krigen, og med det ble Hannah Ryggen kjent for et større publikum. En tid var Hannah og Hans Ryggen, med dattera, i Paris for å studere kunst, noe som ga inspirasjon til flere nye tepper. ''Henders bruk'' fra 1949 ble i 1953 kjøpt inn av Nasjonalgalleriet; dette var første gang de kjøpte inn tekstilkunst. | ||
Hans Ryggen gikk bort i 1956, og etter en tid flytta Hannah Ryggen til Trondheim. Der ble hun boende resten av livet. I 1962 debuterte Ryggen på Høstutstillingen, og også der var hun som nevnt første tekstilkunstner. Samme år hadde hun utstilling på det internasjonal anerkjente Moderna Museet i Stockholm, og i 1964 representerte hun som første kvinnelige kunstner Norge på Biennalen i Venezia. Staten kjøpte inn teppene ''Vi lever på en stjerne'' og ''Trojansk hest'', som ble hengt i | Hans Ryggen gikk bort i 1956, og etter en tid flytta Hannah Ryggen til Trondheim. Der ble hun boende resten av livet. I 1962 debuterte Ryggen på Høstutstillingen, og også der var hun som nevnt første tekstilkunstner. Samme år hadde hun utstilling på det internasjonal anerkjente Moderna Museet i Stockholm, og i 1964 representerte hun som første kvinnelige kunstner Norge på Biennalen i Venezia. Staten kjøpte inn teppene ''Vi lever på en stjerne'' og ''Trojansk hest'', som ble hengt i [[Høyblokka, mens [[Universitetet i Oslo]] bestilte det monumentale verket ''Trollveggen''. | ||
I 1961 fikk Hannah Ryggen [[Statens kunstnerlønn]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1965]]. Hun ble også anerkjent i Sverige med Prins Eugen-medaljen i gull i 1959 og medlemskap i Svenska Konstakademien i 1962. | I 1961 fikk Hannah Ryggen [[Statens kunstnerlønn]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1965]]. Hun ble også anerkjent i Sverige med Prins Eugen-medaljen i gull i 1959 og medlemskap i Svenska Konstakademien i 1962. | ||
Hun vevde til det siste, og det ble over 100 store tepper og en rekke mindre. Mange av dem befinner seg i museer og offentlige bygg. Den største samlinga finnes i [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]] i Trondheim, der det er en egen sal via til hennes produksjon. På [[Ørland kultursenter]] finner man [[Hannah Ryggen-senteret]], og der er det også reist et minnesmerke over henne. | Hun vevde til det siste, og det ble over 100 store tepper og en rekke mindre. Mange av dem befinner seg i museer og offentlige bygg. Den største samlinga finnes i [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]] i Trondheim, der det er en egen sal via til hennes produksjon. På [[Ørland kultursenter]] finner man [[Hannah Ryggen-senteret]], og der er det også reist et minnesmerke over henne. | ||
Teppet ''Vi lever på en stjerne'' ble sterkt skadd under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]], både av selve eksplosjonen og av vann fra slokkingsarbeidet og sprinkleranlegget. Det var også en rekke andre kunstverk som ble skadd av bombeangrepet, men dette var et av de det ble spesielt mye oppmerksomhet om fordi Hannah Ryggen gjennom sitt liv markerte seg så tydelig som motstander av høyreekstremisme. Det ble reparert på museumssenteret i [[Salhus]], og hengt opp på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i påvente av hva som skjer når [[Regjeringskvartalet]] gjenoppbygges. Noen av skadene, blant annet en tydelig flenge, ble ikke reparert; museumsdirektøren på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum kunne fortelle at dette var et bevisst valg, fordi skadene også hadde blitt en del av teppets historie. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Grann, Annemona: [http://www.adressa.no/kultur/2016/12/09/Bombeskadet-Hannah-Ryggen-teppe-kan-sees-ved-Kunstindustrimuseet-i-Trondheim-13853037.ece «Bombeskadet Hannah Ryggen-teppe kan sees ved Kunstindustrimuseet i Trondheim»] i ''Adresseavisen''. Publ. 2016-12-09, lest 2017-09-28. | |||
* Næss, Inga Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hannah_Ryggen Hannah Ryggen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Næss, Inga Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hannah_Ryggen Hannah Ryggen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|PFU0000004|Hannah Ryggen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Ryggen, Hannah}} | {{DEFAULTSORT:Ryggen, Hannah}} | ||
| Linje 43: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:Ørland kommune]] | [[Kategori:Ørland kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1970]] | [[Kategori:Dødsfall i 1970]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{F1}} | ||