322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans og Hannah Ryggen OB.F06572b.jpg|Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940.|Ukjent / Oslo Museum}} | <onlyinclude>{{thumb|Hans og Hannah Ryggen OB.F06572b.jpg|Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940.|Ukjent / Oslo Museum}} | ||
'''[[Hannah Ryggen|Hannah Josefina Maria Ryggen]]''' f. Jönsson (født [[21. mars]] [[1894]] i Malmø, død [[2. februar]] [[1970]] i [[Trondheim]]) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av [[Nasjonalgalleriet]] og som ble antatt på [[Høstutstillingen]], og hennes verk har vært utstilt i en rekke land. | '''[[Hannah Ryggen|Hannah Josefina Maria Ryggen]]''' f. Jönsson (født [[21. mars]] [[1894]] i Malmø, død [[2. februar]] [[1970]] i [[Trondheim]]) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av [[Nasjonalgalleriet]] og som ble antatt på [[Høstutstillingen]], og hennes verk har vært utstilt i en rekke land.</onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det at hun selv utførte hele prosessen førte til at hun sjelden produserte mer enn ett eller to store tepper i året, samt en del mindre tepper. Hun arbeida alltid uten tegning, og slo motivene rett inn i veven. I de første åra ble det ofte brukskunst og nyttevev, samt noen design for tapet og gulvtepper. Det første store billedteppet vevde hun i gobelinteknikk i 1926. Det hadde tittelen ''Synderinnen'', og er et av de få verkene med bibelsk motiv som hun lagde. I likhet med to mindre billedtepper fra de første læreårene, ''Evas datter'' og ''Høst'', var det håndverksmessige ennå et stykke unna det hun senere skulle komme opp med. | Det at hun selv utførte hele prosessen førte til at hun sjelden produserte mer enn ett eller to store tepper i året, samt en del mindre tepper. Hun arbeida alltid uten tegning, og slo motivene rett inn i veven. I de første åra ble det ofte brukskunst og nyttevev, samt noen design for tapet og gulvtepper. Det første store billedteppet vevde hun i gobelinteknikk i 1926. Det hadde tittelen ''Synderinnen'', og er et av de få verkene med bibelsk motiv som hun lagde. I likhet med to mindre billedtepper fra de første læreårene, ''Evas datter'' og ''Høst'', var det håndverksmessige ennå et stykke unna det hun senere skulle komme opp med. | ||
<onlyinclude> | |||
Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde [[Frida Hansen]] brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene ''Vi og våre dyr'' og ''Ørlandssyn'' har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i ''Ugift mor'' fra 1937 og ''Fiske ved gjeldens hav'' fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra. | Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde [[Frida Hansen]] brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene ''Vi og våre dyr'' og ''Ørlandssyn'' har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i ''Ugift mor'' fra 1937 og ''Fiske ved gjeldens hav'' fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra.</onlyinclude> | ||
Politiske og sosiale motiver ble etter hvert viktigere. Det første teppet som tok for seg internasjonal politikk var ''Etiopia'' fra 1935, en reaksjon på Mussolinis invasjon av Etipopia. Teppet viser en etiopier som kjører et spyd gjennom Mussolinis hode. Da det ble utstilt på verdensutstillingen i New York i 1939 hang arrangørene en klut foran denne detaljen for å unngå å provosere. Fram mot andre verdenskrig ga hennes motstand mot krig og fascisme flere ganger inspirasjon til motiver. Interneringa av politiske motstandere og kunstnere i Tyskland etter Hitlers maktovertagelse var temaet for teppene ''Drømmedød'' fra 1936 og ''Lieselotte Hermann'' fra 1939. Teppet ''Gru'' fra 1936 omhandler bombinga av den baskiske byen Guernica, et motiv Pablo Picasso er langt mer kjent for. Også ''Spania/La hora de aproxima'' fra 1938 tar opp [[den spanske borgerkrigen]]. | Politiske og sosiale motiver ble etter hvert viktigere. Det første teppet som tok for seg internasjonal politikk var ''Etiopia'' fra 1935, en reaksjon på Mussolinis invasjon av Etipopia. Teppet viser en etiopier som kjører et spyd gjennom Mussolinis hode. Da det ble utstilt på verdensutstillingen i New York i 1939 hang arrangørene en klut foran denne detaljen for å unngå å provosere. Fram mot andre verdenskrig ga hennes motstand mot krig og fascisme flere ganger inspirasjon til motiver. Interneringa av politiske motstandere og kunstnere i Tyskland etter Hitlers maktovertagelse var temaet for teppene ''Drømmedød'' fra 1936 og ''Lieselotte Hermann'' fra 1939. Teppet ''Gru'' fra 1936 omhandler bombinga av den baskiske byen Guernica, et motiv Pablo Picasso er langt mer kjent for. Også ''Spania/La hora de aproxima'' fra 1938 tar opp [[den spanske borgerkrigen]]. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
* Grann, Annemona: [http://www.adressa.no/kultur/2016/12/09/Bombeskadet-Hannah-Ryggen-teppe-kan-sees-ved-Kunstindustrimuseet-i-Trondheim-13853037.ece «Bombeskadet Hannah Ryggen-teppe kan sees ved Kunstindustrimuseet i Trondheim»] i ''Adresseavisen''. Publ. 2016-12-09, lest 2017-09-28. | * Grann, Annemona: [http://www.adressa.no/kultur/2016/12/09/Bombeskadet-Hannah-Ryggen-teppe-kan-sees-ved-Kunstindustrimuseet-i-Trondheim-13853037.ece «Bombeskadet Hannah Ryggen-teppe kan sees ved Kunstindustrimuseet i Trondheim»] i ''Adresseavisen''. Publ. 2016-12-09, lest 2017-09-28. | ||
* Næss, Inga Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hannah_Ryggen Hannah Ryggen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Næss, Inga Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Hannah_Ryggen Hannah Ryggen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|PFU0000004|Hannah Ryggen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Ryggen, Hannah}} | {{DEFAULTSORT:Ryggen, Hannah}} | ||
| Linje 46: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:Ørland kommune]] | [[Kategori:Ørland kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1970]] | [[Kategori:Dødsfall i 1970]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{F1}} | ||