Hans Andersen Bernhoft (d. 1619): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Hans Andersen Bernhoft (d. 1619) (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 10:28

563 byte lagt til , 3. aug. 2023

lenke

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

173 321

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Underskrev kapitteleden 17.03.1591 og ble medlem av Domkapitlet i Trondheim og dermed Kannik. Avla en erklæring over landskyld og tiende i Trondhjems len 24.03.1591. Nevnes som residerende Kannik (uten eget kannikedømme) bosatt i Trondheim 01.05.1593. Underskrev sammen med en rekke andre geistlige den såkalte Sildtienden (skatt) 27.04.1594. Da fortsatt som residerende kannik. 18 september 1596 får han eget kannikedømme da han blir kannik til Inderøy prestegjeld til tjeneste og underhold. Han innsatte visepastorer til og bestyre det. Det ga han ekstra inntekter. Han har da den geistlige tittel Herr foran navnet. I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen holdt den første messen i Vår Frue kirke i 1606 etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598. I hans tid var det fortsatt en stor skepsis blant allmuen til den nye troen etter reformasjonen og det kunne resultere i alvorlige hendelser. Nevnes i 1610 under Prins Kristian V's hylling under domkapitletsfullmakt og her blir han benevnt som Diakon til Vår Frue kirke. Diakon var en katolsk tittel, men overlevde i en periode også etter reformasjonen. Hans  var trolig kannik for Overhalla ifra 1616. Gift med Anna Pedersdatter. De hadde 9 barn. Død 17 apr. 1619 i Trondheim, klokken 7 om aftenen. Han er trolig den Johannes Andreæ B. som ifølge listen hos Ewensen døde den 17. april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23 mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andreæ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger. Ifølge svigersønnen Laurits Holgersens opptegnelser døde han den 17. april 1619 klokken 7 om aftenen. Gravlagt på domkirkegården. Sønnen til Hans, Anders/Andreas immatrikuleres ved Københavns Universitet 11. mai 1620 ved navnet Andreas Iohannis Nidrosiensis, med en bemerkning: K. M.: Andr. Ioh. Bernhovius.
+'''[[Hans Andersen Bernhoft (d. 1619)|Hans Andersen Bernhoft]]''' (født ca. 1550, død 17. april 1619 i [[Trondheim]]) virket som luthersk prest i [[Trøndelag]] med titlene kapellan, diakon og kannik.
+== Virke ==
+Bernhoft underskrev kapitteleden 17. mars 1591. Han ble da medlem av domkapitlet i Trondheim og dermed kannik. 24. mars samme år avla han en erklæring på landskyld og tiende i [[Trondhjems len]]. 1. mai 1593 nevnes han som residerende kannik (uten eget kannikedømme) bosatt i Trondheim. Da han 27. april 1594, sammen med en rekke andre geistlige, underskrev den såkalte sildtienden (skatt), var han fortsatt residerende kannik.
-Kilder:
+. september 1596 ble han tildelt et eget kannikedømme i Inderøy prestegjeld. Han innsatte visepastorer til å bestyre prestegjeldet, noe som ga ekstra inntekter. Han var trolig også kanikk i Overhalla.
-D.N.12, nr. 667
+I notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen holdt den første messen i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i 1606 etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598. Ved prins Christian V's hylling i 1610 var Bernhoft benevnt [[diakon]] i Vår Frue kirke. I 1616 ble han sogneprest i samme kirke, et embete han hadde til sin død i 1619.
-L0001/0001/0004: Vedlegg til lensregnskapet: Oppgave over bortforpaktet landskyld og tiende i Trondheim len, 15900501-15910501. Vedlegg 2-3.
+== Familie ==
+Bernhoft giftet seg omkring 1589 med Anna Pedersdatter (f. ca. 1558, d. 16. mai 1627 i Trondheim). Paret hadde ni barn. Av disse ble alle de fire sønnene prester, og tre av de fem døtrene ble gift med prester.
-L0001/0004/0001: Trondheim lensregnskap, 15920501-15930501. Vedlegg 1-3 og #.
+Hans Andersen Bernhoft er gravlagt på domkirkegården.
+== Kilder ==
-NRR III, side 73 (1641) samt side 437
+*Bernhoft, Emilie. ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011051604027|side=28}}.
+*Dahl, Svein-Tore: ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700''. Utg. S.T. Dahl. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016070608002}}.
+*{{WP-lenke|Hans Andersen Bernhoft|nb}}
+*[https://forum.arkivverket.no/topic/178725-bernhoft-nygammel-slekt-videref%C3%B8ring-av-samme-tema-se-42116/ Bernhoft ny/gammel slekt (videreføring av samme tema, se #42116)] på Arkivverkets diskusjonsforum, der blant annet følgende kilder oppgis:
+**D.N.12, nr. 667
+**L0001/0001/0004: Vedlegg til lensregnskapet: Oppgave over bortforpaktet landskyld og tiende i Trondheim len, 15900501-15910501. Vedlegg 2-3.
+**L0001/0004/0001: Trondheim lensregnskap, 15920501-15930501. Vedlegg 1-3 og #.
+**NRR III, side 73 (1641) samt side 437
+**Aktstykker til de Norske stændermøders historie 1548-1661 (1929), side 125.
+**Art av O. Grønlie i NST II, side 180ff
+**Rørdam: Arrebos levnet,(1857) side 296, der Hans Anderssønn (post mortem) skrives til vår frue kirke.
-Aktstykker til de Norske stændermøders historie 1548-1661 (1929), side 125.
+{{DEFAULTSORT:BERNHOFT; HANS}}
+[[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Prester]]
+[[Kategori:Trondheim kommune]]
+[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1619]]
+{{bm}}