Hans Borgenstjerne Andersen: Forskjell mellom sideversjoner

Som seriekriminell kom Borgenstjerne fra [[1874]] til [[1912]] til å dømmes for en rekke tilfeller av økonomisk bedrageri og underslag.<ref name="Dybwad 1937 p 10"/><ref name="Dybwad 1937 p 21"/> Den første dommen falt i 1874. Deretter fulgte det en rekke domfellelser frem til [[1884]].<ref name="Fredriksstads Tilskuer 1890-09-23"/> I [[Folketellingen 1885|1885]] nevnes Hans Andersen Sørum som innsatt på [[Akershus festning]].<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257004514</ref> Da hadde han sju dommer bak seg.<ref name="Fredriksstads Tilskuer 1890-09-23"/>

Virksomheten som forbryter ble innledet i [[Kristiania]]. Deretter utvidet Borgenstjerne sitt nedslagsfelt til [[Buskerud]], til [[Vestfold]] og til [[Telemark]] samt videre nedover [[Sørlandskysten]]. Blant annet skal han under navnet Halvdan Andersen ha gjestet [[Kristiansand]] i [[1877]], og foregav seg da å være ankommet rett fra [[England]].<ref name="Fædrelandsvennen 1890-09-26"/> Borgenstjerne var også i [[Østfold]] samt i [[Sverige]]. Allerede før [[1890-årene]] skal han ha oppnådd anselig berømmelse. I landets aviser ble det i [[1890]] skrevet mye – og ikke uvittig – om Borgenstjerne. Dette var da Borgenstjerne ble dømt til sin åttende fengselsstraff.<ref name="Fredriksstads Tilskuer 1890-09-23"/>

Videre skal Borgenstjerne ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper, hvorav over femti barn.<ref name="Øieren 1914-02-13"/> I et forhør som sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal i [[1889]] foretok, angav Borgenstjerne å ha hatt 477 kjærester i inn- og utland.<ref name="Dybwad 1937 p 21"/> Da var Borgenstjerne ikke engang halvveis i sin kriminelle karrière, som kom til å vare i ytterligere 23 år. «Dette tall betegner kanskje en mild overdrivelse,» skrev [[Vilhelm Dybwad]], «men ved gjennemlesning av hans senere akter får man det inntrykk, at han i de efterfølgende år har bestrebt sig for at utfylle antallet eller helst runde det av – oppover».

Rettssakene mot Borgenstjerne fikk raskt rykte på seg for å være underholdende. Tilskuere møtte opp i hopetall, og Oslos aviser skrev detaljerte referater som også ble gjengitt i distriktsaviser.<ref name="Dybwad 1937 p 7"/><ref name="Dybwad 1937 p 23"/> Under [[Chat Noir]]s åpningsforestilling i [[1912]] ble rollen Borgenstjerne spilt av en [[skuespiller]] av navn Hedemark. En tilhørende vise ble fremført, som lød slik:<ref name="Dybwad 1937 p 23"/>

Som forklaring på hvorfor flere hundretalls kvinner falt for Borgenstjerne viste daværende doktorkandidat [[Kari Telste]] i [[1999]] til [[1800-tallet]]s mentalitet som ganske ulik dagens.<ref name="Telste 1999 p 433"/> I et samfunn hvor [[stand]], [[slekt]] og [[arv]] ikke bare angikk sosial prestisje, men også kan sies å utgjøre deler av samfunnets funksjonelle strukturer, kan Borgenstjernes hell hos damene i anselig grad tilskrives hans fremstilling av seg selv. Han brukte nemlig navn som gav assosiasjoner til høyere [[bonde]]stand, til [[borger]]stand og sågar til [[adel]]. Han bar kostbare antrekk. Han fortalte kvinner at han var formuende eller at han skulle arve storgårder i [[Østlandet|østlandsområdet]]. Han fortalte at han var i slekt med [[skipper]]e i [[Moss]], [[kjøpmenn]] i [[Kristiania]] med mere. I tillegg til gikk han etter kvinner som var rike nok til å ha litt penger, men fattige nok til å ønske seg en fornemmere tilværelse, i dette tilfellet som fru Lexow.