7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 101: | Linje 101: | ||
Borgenstjernes liv åpner for mange slags analyser: ikke bare av Borgenstjernes forhold til andre mennesker, men også av hvordan rettsvesenet, mediene og storsamfunnet med ord og gjerning behandlet Borgenstjerne som avvikende fra juridiske og sosiale normer. For normer brøt Borgenstjerne mange av. Han var [[småbruker]]sønnen som gjerne skrev seg for Lexow. Han var vedvarende [[arbeidsledig]], men fikk flere barn enn noen annen. Ikke minst hadde han et aktivt kjønnsliv uten å være gift. | Borgenstjernes liv åpner for mange slags analyser: ikke bare av Borgenstjernes forhold til andre mennesker, men også av hvordan rettsvesenet, mediene og storsamfunnet med ord og gjerning behandlet Borgenstjerne som avvikende fra juridiske og sosiale normer. For normer brøt Borgenstjerne mange av. Han var [[småbruker]]sønnen som gjerne skrev seg for Lexow. Han var vedvarende [[arbeidsledig]], men fikk flere barn enn noen annen. Ikke minst hadde han et aktivt kjønnsliv uten å være gift. | ||
Som forklaring på hvorfor flere hundretalls kvinner falt for Borgenstjerne viste daværende doktorkandidat [[Kari Telste]] i [[1999]] til [[1800-tallet]]s mentalitet som ganske ulik dagens.<ref name="Telste 1999 p 433"/> I et samfunn hvor [[stand]], [[slekt]] og [[arv]] ikke bare angikk sosial prestisje, men også kan sies å utgjøre deler av samfunnets funksjonelle strukturer, kan Borgenstjernes hell hos damene i anselig grad tilskrives hans fremstilling av seg selv. Han brukte nemlig navn som gav assosiasjoner til høyere [[bonde]]stand, til [[borger]]stand og sågar til [[adel]]. Han var pent antrukket. Han fortalte kvinner at han var formuende eller at han skulle arve storgårder i [[Østlandet|østlandsområdet]]. Han fortalte at han var i slekt med [[skipsfører]]e i [[Drøbak]], med [[kjøpmenn]] i [[Kristiania]] med mere. I tillegg til gikk han etter kvinner som var rike nok til å ha litt penger, men fattige nok til å drømme om en | Som forklaring på hvorfor flere hundretalls kvinner falt for Borgenstjerne viste daværende doktorkandidat [[Kari Telste]] i [[1999]] til [[1800-tallet]]s mentalitet som ganske ulik dagens.<ref name="Telste 1999 p 433"/> I et samfunn hvor [[stand]], [[slekt]] og [[arv]] ikke bare angikk sosial prestisje, men også kan sies å utgjøre deler av samfunnets funksjonelle strukturer, kan Borgenstjernes hell hos damene i anselig grad tilskrives hans fremstilling av seg selv. Han brukte nemlig navn som gav assosiasjoner til høyere [[bonde]]stand, til [[borger]]stand og sågar til [[adel]]. Han var pent antrukket. Han fortalte kvinner at han var formuende eller at han skulle arve storgårder i [[Østlandet|østlandsområdet]]. Han fortalte at han var i slekt med [[skipsfører]]e i [[Drøbak]], med [[kjøpmenn]] i [[Kristiania]] med mere. I tillegg til gikk han etter kvinner som var rike nok til å ha litt penger, men fattige nok til å drømme om en bedre tilværelse.<ref name="Telste 1999 p 434"/> | ||
Flere av kvinnene fortalte da i ettertid at Borgenstjernes angitte slektsbakgrunn, herunder slektsnavn, avgjorde valget av ham.<ref name="Telste 1999 p 432"/> En kvinne sa i retten uttrykkelig at navnet Lexow var utslagsgivende for at hun i det hele tatt lot seg inn med ham. Med andre ord la Hans Berger ned betydelig flere kvinner enn Hans Andersen ville ha klart. Flere kvinners preferanse for kondisjonert kultur skimtes så vidt i følgende passiar, som ifølge rettsforhandlinger skal ha funnet sted mellom Borgenstjerne og en kvinne.<ref name="Dybwad 1937 p 10"/> Han hadde nemlig fortalt henne at han het Andersen, men at han også kunne kalle seg Sørum eller Berger. | Flere av kvinnene fortalte da i ettertid at Borgenstjernes angitte slektsbakgrunn, herunder slektsnavn, avgjorde valget av ham.<ref name="Telste 1999 p 432"/> En kvinne sa i retten uttrykkelig at navnet Lexow var utslagsgivende for at hun i det hele tatt lot seg inn med ham. Med andre ord la Hans Berger ned betydelig flere kvinner enn Hans Andersen ville ha klart. Flere kvinners preferanse for kondisjonert kultur skimtes så vidt i følgende passiar, som ifølge rettsforhandlinger skal ha funnet sted mellom Borgenstjerne og en kvinne.<ref name="Dybwad 1937 p 10"/> Han hadde nemlig fortalt henne at han het Andersen, men at han også kunne kalle seg Sørum eller Berger. | ||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
– Well, så kaller jeg mig Berger.<br /> | – Well, så kaller jeg mig Berger.<br /> | ||
I | I [[1912]]-rettssaken mot Borgenstjerne det kan også fornemmes hvordan storsamfunnet forholdt seg til disse kvinnene, som juridisk sett var rammet av [[kriminalitet]], jf. [[straffeloven av 1842]], men som likevel ble klandret og ikke helt tatt alvorlig. Som Kari Telste (1999) har skrevet, har det til alle tider funnes visse menn som har «gjort det til en kunst å kurtisere, forføre og bedra kvinner», herunder legender som [[spansk]]e Don Juan og [[italiensk]]e Casanova.<ref name="Telste 1999 p 421"/> På samme måte har folk alltid latt seg fascinere av denne typen drama. Det sistnevnte forklarer Telste delvis med paradokset at Borgenstjerne faktisk hadde lykkes med sine illgjerninger, det vil si oppnådd sitt mål, mens kvinnene ikke bare hadde mistet ære og anseelse, men også drømmen om ekteskapslykke, sosial prestisje og rikdom (sammenlikn med [[Janteloven]]): rollene skurk og helt snues her opp-ned ''ad absurdum''.<ref name="Telste 1999 p 449"/> | ||
{{Sitat|Den ambivalente fascinasjonen er til stede i [storsamfunnets dekning] av saken mot Borgenstjerne. Rettssaken mot «den store Don Juan og Kvindeforfører» får karakter av et skuespill. Rettssalen forvandles til en scene der Don Juan har hovedrollen og spiller for et publikum som uttrykker skrekkblandet fryd. En tragikomedie utspilles der de forførte kvinnene fremtrer som tvetydige. De er ofre, men ses som erobringer. De er bedratt, men samtidig avslørt. De har mistet alt, men møtes med skadefro latter|[[Kari Telste]] ([[1999]])<ref name="Telste 1999 p 421"/>}} | {{Sitat|Den ambivalente fascinasjonen er til stede i [storsamfunnets dekning] av saken mot Borgenstjerne. Rettssaken mot «den store Don Juan og Kvindeforfører» får karakter av et skuespill. Rettssalen forvandles til en scene der Don Juan har hovedrollen og spiller for et publikum som uttrykker skrekkblandet fryd. En tragikomedie utspilles der de forførte kvinnene fremtrer som tvetydige. De er ofre, men ses som erobringer. De er bedratt, men samtidig avslørt. De har mistet alt, men møtes med skadefro latter|[[Kari Telste]] ([[1999]])<ref name="Telste 1999 p 421"/>}} | ||