7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 101: | Linje 101: | ||
Borgenstjernes liv åpner for mange slags analyser: ikke bare av Borgenstjernes forhold til andre mennesker, men også av hvordan rettsvesenet, mediene og storsamfunnet med ord og gjerning behandlet Borgenstjerne som avvikende fra juridiske og sosiale normer. For normer brøt Borgenstjerne mange av. Han var [[småbruker]]sønnen som gjerne skrev seg for Lexow. Han var vedvarende [[arbeidsledig]], men fikk flere barn enn noen annen. Ikke minst hadde han et aktivt kjønnsliv uten å være gift. | Borgenstjernes liv åpner for mange slags analyser: ikke bare av Borgenstjernes forhold til andre mennesker, men også av hvordan rettsvesenet, mediene og storsamfunnet med ord og gjerning behandlet Borgenstjerne som avvikende fra juridiske og sosiale normer. For normer brøt Borgenstjerne mange av. Han var [[småbruker]]sønnen som gjerne skrev seg for Lexow. Han var vedvarende [[arbeidsledig]], men fikk flere barn enn noen annen. Ikke minst hadde han et aktivt kjønnsliv uten å være gift. | ||
Som forklaring på hvorfor flere hundretalls kvinner falt for Borgenstjerne viste daværende doktorkandidat [[Kari Telste]] i [[1999]] til [[1800-tallet]]s mentalitet som ganske ulik dagens.<ref name="Telste 1999 p 433"/> I et samfunn hvor [[stand]], [[slekt]] og [[arv]] ikke bare angikk sosial prestisje, men også kan sies å utgjøre deler av samfunnets funksjonelle strukturer, kan Borgenstjernes hell hos damene i anselig grad tilskrives hans fremstilling av seg selv. Han brukte nemlig navn som gav assosiasjoner til høyere [[bonde]]stand, til [[borger]]stand og sågar til [[adel]]. Han var pent antrukket. Han fortalte kvinner at han var formuende eller at han skulle arve storgårder i [[Østlandet|østlandsområdet]]. Han fortalte at han var i slekt med [[skipsfører]]e i [[Drøbak]], med [[kjøpmenn]] i [[Kristiania]] med | Som forklaring på hvorfor flere hundretalls kvinner falt for Borgenstjerne viste daværende doktorkandidat [[Kari Telste]] i [[1999]] til [[1800-tallet]]s mentalitet som ganske ulik dagens.<ref name="Telste 1999 p 433"/> I et samfunn hvor [[stand]], [[slekt]] og [[arv]] ikke bare angikk sosial prestisje, men også kan sies å utgjøre deler av samfunnets funksjonelle strukturer, kan Borgenstjernes hell hos damene i anselig grad tilskrives hans fremstilling av seg selv. Han brukte nemlig navn som gav assosiasjoner til høyere [[bonde]]stand, til [[borger]]stand og sågar til [[adel]]. Han var pent antrukket. Han fortalte kvinner at han var formuende eller at han skulle arve storgårder i [[Østlandet|østlandsområdet]]. Han fortalte at han var i slekt med [[skipsfører]]e i [[Drøbak]], med [[kjøpmenn]] i [[Kristiania]] med mer. I tillegg til gikk han etter kvinner som var rike nok til å ha litt penger, men fattige nok til å drømme om en bedre tilværelse.<ref name="Telste 1999 p 434"/> | ||
Flere av kvinnene fortalte da i ettertid at Borgenstjernes angitte slektsbakgrunn, herunder slektsnavn, avgjorde valget av ham.<ref name="Telste 1999 p 432"/> En kvinne sa i retten uttrykkelig at navnet Lexow var utslagsgivende for at hun i det hele tatt lot seg inn med ham. Med andre ord la Hans Berger ned betydelig flere kvinner enn Hans Andersen ville ha klart. Flere kvinners preferanse for kondisjonert kultur skimtes så vidt i følgende passiar, som ifølge rettsforhandlinger skal ha funnet sted mellom Borgenstjerne og en kvinne.<ref name="Dybwad 1937 p 10"/> Han hadde nemlig fortalt henne at han het Andersen, men at han også kunne kalle seg Sørum eller Berger. | Flere av kvinnene fortalte da i ettertid at Borgenstjernes angitte slektsbakgrunn, herunder slektsnavn, avgjorde valget av ham.<ref name="Telste 1999 p 432"/> En kvinne sa i retten uttrykkelig at navnet Lexow var utslagsgivende for at hun i det hele tatt lot seg inn med ham. Med andre ord la Hans Berger ned betydelig flere kvinner enn Hans Andersen ville ha klart. Flere kvinners preferanse for kondisjonert kultur skimtes så vidt i følgende passiar, som ifølge rettsforhandlinger skal ha funnet sted mellom Borgenstjerne og en kvinne.<ref name="Dybwad 1937 p 10"/> Han hadde nemlig fortalt henne at han het Andersen, men at han også kunne kalle seg Sørum eller Berger. | ||