Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>I [[1903]] ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet [[Haalogaland]], som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. </onlyinclude> Og i [[1904]], året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av [[Harstad Sparebank]]. Giæver var videre en av grunnleggerne av [[Harstad Handelsstands Forening]] og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant annet aktiv sanger i [[Harstad Mandssangforening]], koret som var en forløper for [[Harstad Mandskor]] i 1890-åra. | <onlyinclude>I [[1903]] ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet [[Haalogaland]], som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. </onlyinclude> Og i [[1904]], året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av [[Harstad Sparebank]]. Giæver var videre en av grunnleggerne av [[Harstad Handelsstands Forening]] og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant annet aktiv sanger i [[Harstad Mandssangforening]], koret som var en forløper for [[Harstad Mandskor]] i 1890-åra. | ||
Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 fikk seinere adresse Strandgata 30 | Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 fikk seinere adresse Strandgata 30. Han stort fjøs ved hovedhuset og også eiendom i [[Skaret]], hvor han hadde sommerfjøs for 30 dyr. Et stabbur på [[Giævergården]] ble forsøkt tatt vare på som fornminne og flyttet til området ved [[Harstad Stadion]]. Her stod det for rov og ran og tjente til provisorisk klubbhus for idretten en tid før det forsvant ca. [[1950]]. Fjøset ble revet på 1960-tallet. | ||
Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende [[politiker]] og forretningsmann sammen med [[Rikard Kaarbø]]. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det ble strid om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele [[Hamnneset]], og selv om Kaarbøs kai på [[Klubbneset]] var byens eneste kai som kunne ekspedere dampskip, hadde kommunen arbeidet for å få lagt en kommunal dampskipskai til Hamnneset i konkurranse med [[Rikard Kaarbøs kai]]. Dette ble kjent som [[Kaistriden i Harstad 1908-1913|Kaistriden i Harstad]]. | Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende [[politiker]] og forretningsmann sammen med [[Rikard Kaarbø]]. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det ble strid om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele [[Hamnneset]], og selv om Kaarbøs kai på [[Klubbneset]] var byens eneste kai som kunne ekspedere dampskip, hadde kommunen arbeidet for å få lagt en kommunal dampskipskai til Hamnneset i konkurranse med [[Rikard Kaarbøs kai]]. Dette ble kjent som [[Kaistriden i Harstad 1908-1913|Kaistriden i Harstad]]. | ||