Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Giæver kjøpte Hartadhamn og betydelige eiendommer i 1876 og hadde ryddet jordbruksareal der [[Harstad kirke]], [[Harstad Stadion]] og [[Parken]] (området nedenfor stadion) ligger i dag, og drev etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med [[Jens Holmboe]], og var nok inspireret av dennes banebrytende ideer om jordbruksutvikling. | Giæver kjøpte Hartadhamn og betydelige eiendommer i 1876 og hadde ryddet jordbruksareal der [[Harstad kirke]], [[Harstad Stadion]] og [[Parken]] (området nedenfor stadion) ligger i dag, og drev etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med [[Jens Holmboe]], og var nok inspireret av dennes banebrytende ideer om jordbruksutvikling. | ||
Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 står fortsatt, (Strandgata 30), mens fjøset er borte. Han hadde også eiendommen i [[Skaret]], hvor han hadde [[sommerfjøs]] for 30 dyr. Et [[stabbur]] på [[Giævergården]] ble forsøkt tatt vare på som fornminne og flyttet til området ved [[Harstad Stadion]]. Her stod det for rov og ran og tjente til provisorisk [[klubbhus]] for [[idretten]] en tid før det forsvant ca. [[1950]]. | |||
<onlyinclude>Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende [[politiker]] og forretningsmann sammen med [[Rikard Kaarbø]]. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det nærmest ble en familiefeide om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele [[Hamnneset]], og selv om [[Kaarbøs kai]] på [[Klubbneset]] ble regnet som byens hovedkai, hadde Giæver arbeidet for å få kaia til Hamnneset i konkurranse med Kaarbøs kai. Dette ble kjent som [[kaistriden i Harstad]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende [[politiker]] og forretningsmann sammen med [[Rikard Kaarbø]]. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det nærmest ble en familiefeide om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele [[Hamnneset]], og selv om [[Kaarbøs kai]] på [[Klubbneset]] ble regnet som byens hovedkai, hadde Giæver arbeidet for å få kaia til Hamnneset i konkurranse med Kaarbøs kai. Dette ble kjent som [[kaistriden i Harstad]].</onlyinclude> | ||