Hans Geelmuyden (1780–1850): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hans Geelmuyden (1780–1851)|Hans Geelmuyden]]''' (født 1780, død 1850 i [[Trondheim]]) var skipsmegler i Trondheim, musikkdirektør og sto for orkesteret i teatret som den gang het [[Det forenede dramatiske Selskab]]. Han var med i finansieringen og opprettelsen av teatret i byen. Han spilte selv rollen som Benjamin i forestillingen ''Krigsretten'' i 1820. Konen Christence Henriette Sommerschild (1790-1832) spilte frøken Trine i forestillingen ''Feiltagelserne'' samme år. Geelmuyden gikk i 1814 i kompaniskap med den velkjente [[Matthias Conrad Peterson]] og stiftet grosserer virksomheten [[Peterson & Geelmuyden]]. Han var en periode direktør i [[Klubselskapet Harmonien]]. Hans sønn [[Christian Torber Hegge Geelmuyden (1816–1885)|Christian Torber Hegge Geelmuyden]] (1816-1885), som var født i Trondheim, ble krigskommissær og kommandør i marinen, og i tillegg [[stortingsmann]]. [[Geelmuydens gate]] i Trondheim er oppkalt etter sønnen. En annen sønn var ingeniør Bernhard Fredrik Geelmuyden som bodde sine barndomsår i gården faren bodde i ved sin bortgang. Det var i en gård som ble kalt [[Geelmuydengården]] da Arbeiderforeningen leide her i 1851. Adressen var Strandgaden som tilsvarer dagens [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]] 3. I et dikt etter hans død er han beskrevet som en brav (modig) hedersmann. | '''[[Hans Geelmuyden (1780–1851)|Hans Geelmuyden]]''' (født 1780, død 1850 i [[Trondheim]]) var skipsmegler i Trondheim, musikkdirektør og sto for orkesteret i teatret som den gang het [[Det forenede dramatiske Selskab]]. Han var med i finansieringen og opprettelsen av teatret i byen. Han spilte selv rollen som Benjamin i forestillingen ''Krigsretten'' i 1820. Konen Christence Henriette Sommerschild (1790-1832) spilte frøken Trine i forestillingen ''Feiltagelserne'' samme år. Geelmuyden gikk i 1814 i kompaniskap med den velkjente [[Matthias Conrad Peterson]] og stiftet grosserer virksomheten [[Peterson & Geelmuyden]]. Han var en periode direktør i [[Klubselskapet Harmonien]]. Hans sønn [[Christian Torber Hegge Geelmuyden (1816–1885)|Christian Torber Hegge Geelmuyden]] (1816-1885), som var født i Trondheim, ble krigskommissær og kommandør i marinen, og i tillegg [[stortingsmann]]. [[Geelmuydens gate]] i Trondheim er oppkalt etter sønnen. En annen sønn var ingeniør [[Bernhard Fredrik Geelmuyden]] som bodde sine barndomsår i gården faren bodde i ved sin bortgang. Det var i en gård som ble kalt [[Geelmuydengården]] da Arbeiderforeningen leide her i 1851. Adressen var Strandgaden som tilsvarer dagens [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]] 3. I et dikt etter hans død er han beskrevet som en brav (modig) hedersmann. | ||
{{DEFAULTSORT:GEELMUYDEN; HANS}} | {{DEFAULTSORT:GEELMUYDEN; HANS}} | ||
Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 16:22
Hans Geelmuyden (født 1780, død 1850 i Trondheim) var skipsmegler i Trondheim, musikkdirektør og sto for orkesteret i teatret som den gang het Det forenede dramatiske Selskab. Han var med i finansieringen og opprettelsen av teatret i byen. Han spilte selv rollen som Benjamin i forestillingen Krigsretten i 1820. Konen Christence Henriette Sommerschild (1790-1832) spilte frøken Trine i forestillingen Feiltagelserne samme år. Geelmuyden gikk i 1814 i kompaniskap med den velkjente Matthias Conrad Peterson og stiftet grosserer virksomheten Peterson & Geelmuyden. Han var en periode direktør i Klubselskapet Harmonien. Hans sønn Christian Torber Hegge Geelmuyden (1816-1885), som var født i Trondheim, ble krigskommissær og kommandør i marinen, og i tillegg stortingsmann. Geelmuydens gate i Trondheim er oppkalt etter sønnen. En annen sønn var ingeniør Bernhard Fredrik Geelmuyden som bodde sine barndomsår i gården faren bodde i ved sin bortgang. Det var i en gård som ble kalt Geelmuydengården da Arbeiderforeningen leide her i 1851. Adressen var Strandgaden som tilsvarer dagens Olav Tryggvasons gate 3. I et dikt etter hans død er han beskrevet som en brav (modig) hedersmann.